Værhaug (Skedsmo)
| Værhaug | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1545 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Viken fylke |
| Kommune: | Lillestrøm kommune |
| Gnr.: | 46 |
| Adresse: | Solbergveien 133 |
| Postnummer: | 2030 Skedsmokorset |
Værhaug (gårdsnummer 46) er en matrikkelgard i Lillestrøm kommune. Gården ligger på Skedsmokorset. På en av gårdens teiger finner vi det eksakte geografiske krysningspunktet for 60. breddegrad og 11. lengdegrad.
Førsteleddet knyttes til det norrøne kvinnenavnet Végerd og sisteleddet til -haug, og den opprinnelige skriveformen var Végardarhaugr. Gården er første gang nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1545 med navnet Wegordhaug. Senere er skriftformen preget av dansk skrivemåte og dialekten på stedet. I 1617 var skriftformen Wegerhoug, i 1636 Wærhoff, Wehrhoug i 1666 og Werhoug i 1723. Nåværende form vises første gang i folketellingen fra 1900.
Fra gårdshistorien
En delvis gjengrodd kjerrevei fra førreformatisk tid er registrert mellom Værhaug og Høgtveita. Den varierer i bredden, og det viser tydelig at den er vedlikeholdt med grus i bløte og leirete partier. Den brukes nå som ridevei. I kartbok for Oslo og Akershus er den beskrevet som Pilegrimsvei. Ned mot Tveitabekken er det registrert en hulvei med et parallell-løp. I sørlige delen av Værhaug der det nå vokser skog, er det observert tidligere dyrket mark og beite.
I 1545 eide presten i Skedsmo, Laurens Anderson, en del av gården. I 1593 nevnes Værhaug som fullgård. I skattelister for kvegskatt, bygningsskatt og leilendingsskatt i 1629 er Gulbrand Wærhoff oppført som eneste bruker.
Fra omkring 1650 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Se også Eiendom Værhaug
I de nominative folketellingene 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 er alle som bodde på gården i dette tidsrommet, tatt med. I tillegg til navna får en oppgitt alder eller fødselsår, familiestilling, sivilstand, yrke, fødested og bostatus (De to siste kategoriene er ikke med i 1801-tellingen). I 1865-tellingen er utsæd og husdyr oppgitt.
Dagens drift
Gården drives av den tidligere verdens- og olympiamester i skiskyting, Ola Wærhaug. På Værhaug driver en hestedrift og kornproduksjon. I 2008 brant driftsbygningen ned til grunnen. 25 hester mistet livet, og bare åtte ble reddet. Brannen rammet både gårdseieren og de mange hesteeierne som hadde hestene sine her. Bygningen er gjenoppbygd, og driften går som før. Totalt har gården 450 da kornåker, 40 da eng, 635 da skog og ca. 140 mål beiter. I tillegg disponeres noe av arealet til luftegårder for hestene. Nabogården Skolsegg er kjøpt opp av Værhaug.
Husmannsplasser
Under Værhaug kjenner en til tre husmannsplasser: Høgtveita, Værhaugsand, eller Sand, og Byengen. Høgtveita ble småbruk under navnet Tveita.
Høgtveita
Gårdbruker Jacob Isaksen Wærhaug festet plassen Høgtveita til sin svoger Jens Larsen i 1770. I folketellingen i 1865 opplyses det at plassmannen Halvorsen hadde jord, i tellingen fra 1875 får vi vite at sønnen Hans, som var født i 1865, pakket fyrstikker, trolig for Nitedals Tændstikfabrik. Matrikkelen fra 1932 opplyser at Wilhelm Lund eide Høgtveita under navnet Tveita, og det hadde bruksnummer 2.
Værhaugsand
En annen husmannsplass under Værhaug var Sand eller Værhaugsand. Plassen nevnes i 1800 i forbindelse med et dødsfall og i folketellingen 1801. I 1861 ble det holdt skifte etter husmann og snekker Hans Pedersen, og den forteller at på Sand var det snekkerverksted, stue, stolpebod, løe, skykke, fehus, sommerfjøs og grisehus. Boet eide tre kuer, to sauer og en gris.
Byengen
Plassen Byengen nevnes i folketellingen 1875 der enken Kari Mathisdatter bodde sammen med den 20 år gamle sønnen Torger Gulbrandsen. Hun hadde ei ku, en kalv og en gris. I folketellingen fra 1891 bodde skomaker Christian Gulbrandsen sammen med kona Anne Line Johansdatter og fire barn på plassen.
Kilder og litteratur
- Folketellingen 1801 Skedsmo prestegjeld
- Folketellingen 1865
- Folketellingen 1875
- Folketellingen 1900
- Folketellingen 1910
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
- Manntallet 1701
- Matrikkelforarbeidet 1723
- Matrikkelen 1838
- Værhaug på Kulturminnesøk