Viken (Gjøvik)

Viken
Viken i 1961, da garden var nesten helt nedbygd. Foto: Mjøsmuseet
Alt. navn:	Vika
Først nevnt:	1669? (ifølge Norske Gaardnavne)
Sted:	Vikenområdet
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Gjøvik
Gnr.:	60
Bnr:	1
Adresse:	Østre Totenveg 109B

Viken folkehøgskole, mens det fortsatt var lite bebyggelse langs Østre Totenveg.

Foto: Widerøes Flyveselskap/Mjøsmuseet

Viken var en gard i Vardal, fra 1955 i Gjøvik kommune. Garden lå ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, med husa på øversida av Østre Toten veg. Låven sto omtrent der rørleggerforretningen Knut Malmberg A/S ble bygd i 1971, mens leilighetsbygget i Østre Totenveg 109B (ferdigstilt 2012) er oppført på tomta til hovedbygningen. Husa skal ha blitt satt opp av prost Borchgrevink omkring 1853, men ble revet i 1960-åra.

Viken var en av gardene nær Gjøvik by som ble nedbygd på 1900-tallet. De første villaene langs Østre Toten veg ble oppført i mellomkrigsåra, og resten av garden ble utparsellert mellom 1945 og 1960. Gjøvik Meieri, Vikodden travbane, Vikodden camping, Vikskogen kiosk og et stort antall bolighus er alle oppført på gammal Viken-grunn. Garden har også gitt navn til Vikenvegen og Vikoddvegen.

Småbruket Vikengen, der Gjøvik kirkegård og gravkapell ble anlagt i 1906, ble fradelt garden alt i 1846. Vikengen var opprinnelig husmannsplass.

Johanne Mustad på Viken ga tomt til Viken folkehøgskole rundt 1905. Folkehøgskolen fikk først bruke det gamle våningshuset på Viken, kalt Gammelviken (100 meter sør for det seinere tunet), men fikk seinere et større areal på nersida av Østre Totenveg.

I årene 1942 til 1945 ble skolens lokaler benyttet av Nasjonal Samlings såkalte statsgymnas, kalt «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom».

Stedsnavnet

Viken er et vanlig steds- og gardsnavn. Garden på Gjøvik ligger ved ei vik i Mjøsa. Navnet ble tidligere uttalt /vi:ka/, med /vi:ken/ som dativform. Sia 1900-tallet brukes bare dativforma Viken (stivna dativ), muligens med inspirasjon av den kjente Viken folkehøgskole, som til daglig bare kalles Viken.

Eiere (1811-1960)

I 2012 ble det satt opp et nytt leilighetsbygg der hovedbygningen og hagen på Viken lå. Bak til venstre er rørleggerforretningen Knut Malmberg, på den gamle låvetomta.

Foto: Trond Nygård

• Johannes Monsen 1811-46
• H. C. Borchgrevink 1846-53. Prost.
• Hans Christian Borchgrevink 1853-74. Sønn av foregående eier? Borchgrevink var prost og sokneprest. Han leide bort garden.
• Halfdan Mustad 1874-ca. 1900. I hans tid (til 1876) hørte også Ner-Steinsli i Nordlia til Viken.
• Johanne Mustad ca. 1900-1914. Hun var enke etter Halfdan Mustad.
• Bjarne Nygaard 1914-ca. 1960. Han var en brorsønn av Johanne Mustad. I Nygaards tid ble mesteparten av garden nedbygd.

Kilder og litteratur

Porten til Viken kristelige ungdomsskole, seinere kalt Viken folkehøgskole. Skolen er bygd på tomt fra garden Viken.

Foto: Trond Nygård (2012)

• Viken i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
• Viken i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
• Viken i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
• Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 226-228.
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1076.
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri
• Ruud, Marit Ekne og Trond Nygård: Gjøvik 150 år. Veien til velferd (bind to), Gjøvik 2011, s. 131-137.
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne IV, Kristians amt II, Kristiania 1902 (digital utgave).