William Farre
William Farre (døpenavn: William Andrew Johnsen, juridisk endret i 1915) (født 1. august 1874 i Trondheim, død 5. april 1950) var en pionér både innen norsk grammofonplateindustri og skolekorpsbevegelsen.
Merkantilt liv
Han vokste opp i Trondheim, men flyttet tidlig til Kristiania. Da hadde han allerede lært å mestre blåseinstrumenter og blitt en habil fiolinist. I Kristiania fikk han videre undervisning på fiolin av Gudbrand Bøhn og E. Kortoe. En tid var Farre fiolinist i Kristiania Musikkforening. I 1896 etablerte han en forretning for salg av musikkinstrumenter i Grønlandsleiret 24 i Kristiania under firmanavnet William Johnsen. Firmaet ble senere aksjeselskap og skiftet navn da han selv fikk nytt etternavn. Etter diverse flyttinger og utvidelser, blant annet med musikkforlag fra 1903, finner vi fra 1910 firmaet i egen gård i Karl Johans gate 19. I 1905 ble Farre agent for det franske selskapet Pathé i Norge, fra 1915 også for Sverige og Danmark.
Farre kjøpte en bygård i Arendal og drev en kort periode, fra 1919, en musikkhandel der. Se Brekkegården (Arendal).
Folkemusikk-innspillinger
Han eide sitt eget innspillingsutstyr som han hadde med seg på reiser i landsbygda og gjorde opptak. De andre plateselskapene gjorde sine innspillinger i Kristiania. På grunn av Farres reiser har man derfor opptak med utøvere, som ikke gjorde innspillinger for andre plateselskaper. Han gjorde flere opptak med viktige hardingfelespillere som Sjur Helgeland og Ola Mosafinn (født 1828). Innspillingene ble gjort på Voss i 1911, året innen Mosafinn døde.
Skolekorps
Det var da Farre vinteren 1901/1902 samlet 20 gutter på Møllergata skole i Kristiania at skolekorpsbevegelsen begynte. Det hadde vært guttekorps både i hovedstaden og andre steder i landet tidligere, så Farre var ikke den første. Imidlertid var den sterke tilknytningen til skolen noe nytt og stabiliserende. 17. mai 1902 gikk skolekorpset og elevene ved Møllergata skole i toget. I løpet av ti år hadde Kristiania 13 skolekorps, halvparten stiftet etter initiativ – og delvis under ledelse – av Farre. Han bidro med å låne ut instrumenter gratis til guttene. På denne tiden var det nemlig kun gutter som fikk spille i skolekorpsene.
I 1908 fant den første turnéen med et skolekorps sted i Trondheim. I 1910 samlet Farre de 64 beste guttene fra skolekorpsene i Kristiania til en seks ukers turné langs vestkysten. I etterkant av turneene ble det dannet lokale guttekorps på mange av de stedene som var besøkt.
I 1912 var Farre på en fem ukers turné med korps i Danmark. Den ble avsluttet med en konsert på Tivoli i København. Han trakk seg ut fra aktivt arbeid i skolekorpsene omkring 1915, etter å ha tatt initiativet til og ledet et sammensatt korps på 1050 gutter fra hele landet, som opptrådte under jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
Farre komponerte også mindre stykker til skolekorps, som «Guttene kommer».
Han dirigerte flere egne band og orkestere, som William Johnsens Eliteorkester, Farres Dansorkester, Pathéorkester, Kristiania og Pathéfon Salonorkester. Farre medvirket sannsynligvis ikke på alle deres framførelser, ettersom medlemmene vekslet kontinuerlig. Disse orkestrene gjorde en del innspillinger.
Annen geskjeft
Omkring 1918 drev Farre en musikkinstrument-fabrikk i Sundbyberg (nær Stockholm). Den skal på det meste ha hatt rundt 70 ansatte. Fabrikken produserte strykeinstrumenter og trekkspill.
«Dialektsamler»
Farre hadde i samarbeid med Fonetisk institutt ved Universitetet i Oslo forberedt et omfattende prosjekt med å ta opp om lag hundre dialektprøver fra hele landet. Trass i støtte fra Fonetisk institutt mottok han ingen økonomisk støtte fra myndighetene til å ferdigstille sitt prosjekt og det ble derfor kansellert.
Farre gikk konkurs i 1925.
Hjem
Ifølge folketellingen 1900 var «musikhandler» William Andrew Johnsen bosatt i Hallings gate 4 i Kristiania med hustru og sønn.
Kilder
- Vanberg, Vidar m.fl.: Pathé Acoustic recordings in Scandinavia, Oslo 1998, s. 8
- William Farre på Norsk biografisk leksikon