Abraham Berge
Abraham Theodor Berge (født i Lyngdal 20. januar 1851, død i Tønsberg 10. juli 1936) var lærer, gårdbruker, embetsmann og politiker (V, FV). Han var statsråd i flere regjeringer, og statsminister 1923-1925. Han var lokalhistorisk interessert, og sto sentralt i oppbyggingen av det organiserte lokalhistoriske arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet.
Bakgrunn
Berge var født og oppvokst i bygda Vanse, nå i Lyngdal kommune, i Vest-Agder. Han var sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Berge (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig, og ble gift i 1875 med Anne Elisabeth, født Kylleberg (1847-1917). Hun var datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter.
15-16 år gammel gikk Berge på et 15 måneders langt lærerkurs («lærlingskole») hos kirkesanger Reinert Rødland. Deretter (1867) begynte han som lærer ved Nordberg skole i Vanse. Han hadde den posten til 1903, men var mye fraværende på grunn av sine politiske verv. Han kjøpte i 1872 et gårdsbruk i Nordberg. I tillegg til lærergjerningen og gårdsbruket drev Berge et lite rederi (1886-1900). Etter at han sluttet som lærer, var han lensmann i Vanse 1904-1908.
Politisk karriere
Berge engasjerte seg i lokalpolitikken fra slutten av 1870-åra. Han kom med i kommunestyret fra 1877 og satt der til 1889 og dertil en ny periode 1901-1904. Han var ordfører en periode, formann i skolestyret og han var forlikskommissær. Også i fylkeskommunen hadde han verv. Berge var valgmann flere ganger.
Berge var stortingsrepresentant 1892–1894, 1898–1912 og 1925–1927. Fram til 1908 representerte han Lister og Mandals amt (Vest-Agder), deretter Jarlsbergs og Larviks amt (Vestfold). Våren 1905 ble Berge valgt til odelstingspresident, og han deltok aktivt i arbeidet fram mot Stortingets vedtak om unionsoppløsningen 7. juni. Etter partisplittelsen i Venstre i 1908 var Berge i 1909 var blant stifterne av Frisinnede Venstre.
Han var statsråd flere ganger (finansminister og kirke- og undervisningsminister), samt statsminister 1923–1924. Regjeringen.no gir denne oversikten over hans virke i regjering:
- Statsråd 7. november 1906-23. oktober 1907, sjef for Finansdepartementet.
- Statsråd 23. oktober 1907-19. mars 1908, sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet
- Statsråd 2. februar 1910-20. februar 1912, sjef for Finansdepartementet.
- Statsråd 6. mars-30. mai 1923, sjef for Finansdepartementet.
- Statsminister 30. mai 1923-25. juli 1924, også sjef for Finansdepartementet.
Berge ble utnevnt til fylkesmann i Vestfold i 1908, et embete han med regjeringsavbruddene hadde fram til 1924 (fram til 1918 var forøvrig betegnelsen Amtmann i Jarlsberg og Larvik).
Abraham Berge og seks av hans statsråder ble i 1926 stilt for riksrett på grunn av tildeling av bevilgninger (i 1923), uten å informere Stortinget. De ble frikjent under dissens i 1927. Dette er den siste riksrettssak i Norge.
Lokalhistorisk virksomhet
Berge engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske bevegelsen som var i emning de første åra av 1900-tallet. Han var medlem Komitéen for lokalhistorisk forskning, oppnevnt av Norsk Historisk Forening, og som blant annet utarbeidet en plan for bygdebokskriving. Berge skrev selv lokalhistoriske. I 1914 utga han Listerlandets kystværn og kaperfart 1807-1814. Største arbeidet er bygdebok for Lista, som han fikk utgitt i 1926. Det er et bind på over 950 sider. Godt og vel halvparten er generell bygdehistorie emnemessig disponert. Resten er gards- og slektshistorie.
Sammen med blant andre Vilhelm Krag og kirke- og undervisningsminister Aasulv Bryggesaa var Berge aktiv i dannelsen av Agder historielag i 1914.
Ettermæle
I en minnetale over Berge i Stortinget 11. juli 1936, sa stortingspresident Carl Joachim Hambro blant annet, referert i Aftenpostens aftennummer samme dag:
| Alle de som kjente ham vil bevare erindringen om en veldig åndens energi, en levende og aldri sviktende interesse for alle offentlige anliggender, en villighet til å arbeide med sakene og for landet som de færreste har. I mange henseender og i mange år var han en kampens mann. Der sto alltid gny om ham, fordi han alltid satte sterkt inn av hele sin personlighet og for sin vilje for det syn han forfektet. I de siste år stod han utenfor den aktive politikk, men hans interesse for sakene var usvekket selv under hans sykelighet, som gjorde det vanskelig for ham å følge med slik han gjerne vilde. | ||
I 1951 ble det avduket en byste av Abraham Berge på Lista, utført av billedhuggeren Ottar Espeland. Bysten var en gave til kommunen fra fabrikkeier Th. Veire.
Berge er gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård, hvor tittelen fylkesmann er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. juli 1936, aftennummeret, Hambros minnetale i Stortinget over Berge samme dag.
- Aftenposten 6. juni 1951 om bysten av Berge på Lista.
- Abraham Berge hos Regjeringen.no.
- Berge, A.: Lista. En bygdebok. Tønsberg 1926. (Biografi side 422-423)
- Carstens, Svein: Artikkel om Abraham Berge i Norsk biografisk leksikon
- Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970.
- Meberg, D.J.: Lista i helg og yrke. Gammelt og nytt om bygda. Eget forlag 1951. (Biografi side 327-329)