Abraham Berge
Abraham Theodor Berge (født i Lyngdal 20. august 1851, død i Tønsberg 10. juli 1936) var lærer, gårdbruker, embetsmann og politiker (V, FV). Han var statsråd i flere regjeringer, og statsminister 1923-1925. Han var lokalhistorisk interessert, og sto sentralt i oppbyggingen av det organiserte lokalhistoriske arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet.
Bakgrunn
Berge var født og oppvokst i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Han var sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Bergemoen (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig (1810-1897), og ble gift i 1875 med Anne Elisabeth, født Kylleberg (1847-1917). Hun var datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter.
14-15 år gammel gikk Berge på et 15 måneder langt lærerkurs («lærerlærlingeskole»)i Lyngdal hos kirkesanger Reinert Rødland. Deretter (1867) begynte han som lærer ved Nordbygda skole i Vanse herred (senere Lista, nå Farsund kommune). Han hadde den posten til 1903, men var mye fraværende på grunn av sine politiske verv. Han kjøpte i 1872 et gårdsbruk på Nordberg på Lista. I tillegg til lærergjerningen og gårdsbruket drev Berge flere partsrederier (1886-1900). Etter at han sluttet som lærer, var han lensmann i Vanse 1904-1908.
Politisk karriere
Berge engasjerte seg i lokalpolitikken fra slutten av 1870-åra. Han kom med i kommunestyret fra 1877 og satt der til 1889 og dertil en ny periode 1901-1904. Han var ordfører en periode, formann i skolestyret og han var forlikskommissær. Også i fylkeskommunen hadde han verv. Berge var valgmann flere ganger.
Berge var stortingsrepresentant 1892–1894, 1898–1912 og 1925–1927. Fram til 1908 representerte han Lister og Mandals amt (Vest-Agder), deretter Jarlsberg og Larvik amt (Vestfold). Våren 1905 ble Berge valgt til odelstingspresident, og han deltok aktivt i arbeidet fram mot Stortingets vedtak om unionsoppløsningen 7. juni. Etter partisplittelsen i Venstre i 1908 var Berge i 1909 blant stifterne av Frisinnede Venstre.
Han var statsråd flere ganger (finansminister og kirke- og undervisningsminister), samt statsminister 1923–1924. Regjeringen.no gir denne oversikten over hans virke i regjering:
- Statsråd 7. november 1906-23. oktober 1907, sjef for Finansdepartementet i Christian Michelsens regjering, etter at Edvard Hagerup Bull hadde gått av som finansminister etter uenighet om skattepolitikken.
- Statsråd 23. oktober 1907-19. mars 1908, sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Jørgen Løvlands regjering
- Statsråd 2. februar 1910-20. februar 1912, sjef for Finansdepartementet i Wollert Konows regjering
- Statsråd 6. mars-30. mai 1923, sjef for Finansdepartementet i Otto B. Halvorsens første regjering
- Statsminister 30. mai 1923-25. juli 1924, også sjef for Finansdepartementet i Abraham Berges regjering
Berge ble utnevnt til fylkesmann i Vestfold i 1908, et embete han med regjeringsavbruddene hadde fram til 1924 (fram til 1918 var forøvrig betegnelsen Amtmann i Jarlsberg og Larvik).
Abraham Berge og seks av hans statsråder ble i 1926 stilt for riksrett på grunn av tildeling av bevilgninger (i 1923), uten å informere Stortinget. De ble frikjent under dissens i 1927. Dette er den siste riksrettssak i Norge.
Lokalhistorisk virksomhet
Berge engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske bevegelsen som var i emning de første åra av 1900-tallet. Han var medlem av Komitéen for lokalhistorisk forskning, oppnevnt av Norsk Historisk Forening, og som blant annet utarbeidet en plan for bygdebokskriving. Berge skrev selv lokalhistorie. I 1914 utga han Listerlandets kystværn og kaperfart 1807-1814. Største arbeidet er Lista. En bygdebok, som han fikk utgitt i 1926. Det er et bind på over 950 sider. Godt og vel halvparten er generell bygdehistorie emnemessig disponert. Resten er gards- og slektshistorie.
Sammen med blant andre Vilhelm Krag og kirke- og undervisningsminister Aasulv Bryggesaa var Berge aktiv i dannelsen av Agder historielag i 1914.
Ettermæle
I en minnetale over Berge i Stortinget 11. juli 1936, sa stortingspresident Carl Joachim Hambro blant annet, referert i Aftenpostens aftennummer samme dag:
| Alle de som kjente ham vil bevare erindringen om en veldig åndens energi, en levende og aldri sviktende interesse for alle offentlige anliggender, en villighet til å arbeide med sakene og for landet som de færreste har. I mange henseender og i mange år var han en kampens mann. Der sto alltid gny om ham, fordi han alltid satte sterkt inn av hele sin personlighet og for sin vilje for det syn han forfektet. I de siste år stod han utenfor den aktive politikk, men hans interesse for sakene var usvekket selv under hans sykelighet, som gjorde det vanskelig for ham å følge med slik han gjerne vilde. | ||
I 1951 ble det avduket en byste av Abraham Berge på Lista, utført av billedhuggeren Ottar Espeland. Bysten var en gave til kommunen fra fabrikkeier Th. Weire. I 1951 ble det også reist en byste av Berge i Tønsberg, utført av Carl Edvard Paulsen.
I hjembygda Lyngdal finnes Abraham Berges gate.
Berge ble bisatt fra Nøtterøy kirke 15. juli 1936, men ble gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård. Kisten ble båret av daværende og tidligere ordførere i Vestfold. Tittelen fylkesmann er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. juli 1936, aftennummeret, Hambros minnetale i Stortinget over Berge samme dag.
- Aftenposten 16. juli 1936, om bisettelsen av Berge.
- Aftenposten 6. juni 1951 om bysten av Berge på Lista.
- Abraham Berge hos Regjeringen.no.
- Berge, A.: Lista. En bygdebok. Tønsberg 1926. (Biografi side 422-423)
- Carstens, Svein: Artikkel om Abraham Berge i Norsk biografisk leksikon
- Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970.
- Meberg, D.J.: Lista i helg og yrke. Gammelt og nytt om bygda. Eget forlag 1951. (Biografi side 327-329)
- Abraham Berge i Historisk befolkningsregister