Om portalen
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På
1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av
1820-åra.
Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden
1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom
Damtjern og
Storflåtan på
Krogskogen. I
1825 kom Gjøsbubanen på
Otteid-anlegget i
Marker i
Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom
Øymarksjøen og
Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge,
Hovedbanen, ble påbegynt i
1851. Sporet gikk fra
Christiania til
Eidsvoll, og ble åpnet i
1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I
1857 ble de neste banene –
Hamar-Grundsetbanen,
Kongsvingerbanen og
Trondheim-
Støren – vedtatt bygget.
Smakebiter fra artikler
Pitesamisk (pites.
bidumsámegiella;
lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella;
nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet
arjeplogssamiska i Sverige, er eit
samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av
pitesamar i
Sør-Salten,
Rana og tilgrensande strøk i
Sverige austover til
Arjeplog og, i mindre grad,
Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen
lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen
umesamisk ligg derimot nærmare
sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i
Noreg og er sterkt truga i Sverige.
Les mer…Mal:Portal sisteteaser B
