Orknøyene

P.A. Munchs håndtegna kart over Orknøyene, omkr. 1850.

Ved St. Olaf's Cemetery i Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere.

Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

Orknøyene er ei skotsk øygruppe, i de britiske øyer, omkring ei mil nord for det skotske fastlandet. De har et areal på ca. 975 km², med rundt 20 000 innbyggere (2010). Øyene er under navnet Orkney Islands en administrativ region i Skottland, med administrasjonssenter i Kirkwall.

Rundt år 800 begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene.

Ifølge tradisjonen dro Harald Hårfagre på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til Ragnvald Mørejarl, som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, St. Magnus Orknøyjarl og St. Ragnvald Orknøyjarl, blant dem. Under Olav den hellige begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under Magnus Berrføtt. Da erkesetet i Nidaros ble oppretta i 1153, ble øyene lagt under dette. Shetland var en del av Orknøyjarlenes område fram til 1195, da dette området ble lagt direkte under den norske kongen.

Øyene ble i 1397 forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av Christian I i 1468/1469, for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i 1472. Så sent som i 1567 anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å opprettholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var odelsretten, som ble opprettholdt med henvisning til Magnus Lagabøtes landslov.

Det norske språket ble brukt gjennom hele middelalderen, men fikk etter hvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet norn var ennå i bruk på 1700-tallet. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav.

Under okkupasjonen 1940–1945 gikk en del av Nordsjøfarten over Orknøyene. Ved St. Olaf's Cemetery i Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere.

Ved Kirkwall finner vi også et minnesmerke over seks norske soldater som omkom i en militær flyulykke 31. mars 1945, sammen med sju amerikanerne, som del av "Operation Rype", en amerikanskledet sabotasjeaksjon for å stoppe en eventuell tysk troppeforflytning fra Norge mot slutten av krigen. Navnene til de norske omkomne er påført minnesmerket, men de er ikke gravlagt på Orknøyene.

Gater og veger oppkalt etter Orknøyene i Norge

Orknøygata på Vålerenga i Oslo.
Orknøygata i Stavanger.
Øvre Orknøygate i Stavanger.

Galleri

Minnesmerke over norske og amerikanske omkomne under militør flyulykke 31. mars 1945 utenfor Kirkwall, som del av "Operation Rype".
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)
Motiv fra Orknøygata på Vålerenga i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)