Ruseløkkbakken
Ruseløkkbakken var navnet på skråningen som var mellom Drammensveien (idag Henrik Ibsens gate) og Ruseløkkveien, samt den senere Kronprinsens gate som opprinnelig var det øvre løp av Ruseløkkveien. Den delen av det daværende Drammenveien som gikk ned skråningen forbi Abelhaugen og bort til Karl Johans gate/Stortingsgata (også denne opprinnelig kalt opprinnelig kalt Drammensveien) ble også på midten av 1800-tallet kalt Ruseløkkbakken.
Området var en del av den gamle byløkka Ruseløkken, som lå nedenfor Abelhaugen med tun der Nationaltheatret ligger nå.
Slum
I Ruseløkkbakken vokste det tidlig fram en del tilfeldige slumbebyggelse mens dette området lå utenfor bygrensen. Denne bebyggelsen ble som på folkemunne kalt «Røverstatene». Bebyggelsen gikk langs tre gateløp, kalt Algier, Tunis og Tripolis. Navnet kom fra de nordafrikanske «røverstatene» eller barbareskstatene, som drev piratvirksomhet i Middelhavet, og det ble gitt til området på grunn av slummen og de mer eller mindre lovløse tilstandene som hersket der.
De sosiale forholdene er Eilert Sundt i skriftet «Piperviken og Ruseløkbakken» (1858).
Sanering
Strøket ble innlemmet i Christiania ved byutvidelsen i 1859 og ble i årene etter 1874 kjøpt av Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelsen ledet av generalkonsul for Østerrike-Ungarn, Peter Petersen, grosserer og direktør for Nydalens Compagnie og bebyggelsen ble revet i 1880-årene og terrenget ble planert og terrassert for i årene 1882 til 1900 oppføre det store leiegårdskomplekset først kalt Petersborg, senere Victoria terrasse etter kronprinsessen, og basarene langs Ruseløkkveien.