Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)
Småbruket Badstuen øvre under Sidselrud var opprinnelig en husmannsplass i tidligere Vinger kommune, og allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som senere ble til to plasser. Det var nok også denne plassen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 skjepper blandkorn.
| Badstuen øvre | |
|---|---|
| |
| Badstuen øvre med Glomma i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Først nevnt: | 1667 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 31 |
| Bnr: | 13 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Fra omkring 1720 nevnes Jakob Petersen (1679 – 1742) som var skomaker og trolig kom fra Hedemarken, for i 1717 døde «den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen» på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og at begge var skomakere, kan tyde på at de to var brødre og kom fra samme sted.
Jakob Petersens sønn Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Mari Olsdatter født 1709, søster av Nils Sidselrud ytres andre kone.
Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (1758 – 1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”leiermaal”. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født, var Jacob 77 år.
Badstuen lå under Sidselrud ytre, og Anders Sidselrud (1766 – 1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren Bernhard Ditlev von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på Kongsvinger festning, men mer kjent som leder av felttoget ved Trangen. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende.
Kristoffer Jakobsen (1763 – 1845) som hadde arbeidet for Staffeldt på Vangen, fikk ta over som "Husmand med Jord" på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 spesiedaler. Kristoffer var gift med Eli Knutsdatter (1764 – 1848) og hadde fem jenter og sønnen Nils, som omkom i 1829 Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel.
På skiftet etter Kristoffer i året etter han døde, ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) og Ole Gulliksen født 1807. Johannes som fikk Badstuen øvre var fra Gudbrandsdalen under Skyrud og hadde også en tid vært på Stømnerhøiden. Ole som fikk Badstuen nedre, var fra Bjørberlia.
Johannes var gift med Anne Kristoffersdatter født 1795 og i årene 1816 til 1834 fikk de tre gutter og fire jenter. Ved folketellingen i 1865 sitter Anne som nå er 70 år igjen som en enke og ”Gaardmandskone” på Badstuen. Hun bor sammen med en pleiesønn og to ”Logerende”.
På Badstuen øvre fødde de dette året 3 sauer, sådde ½ skjeppe blandkorn, 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter.
Etter Anne og Johannes kom en ny familie hit da Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895) kjøpte eiendommen etter dem. Han var også en tid eier av Badstuen nedre. Ole og kona Maren Andersdatter (1846 – 1923) giftet seg 1868 og fikk seks barn i årene fram til 1885.
Familien kunne i 1875 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 tønner havre og sette 2 tønner poteter
- Folket på Badstuen øvre
Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. Fotokilde: Per Skogrand
Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. Fotokilde: Per Skogrand
Karen Emilie Badstuen og kyra på bruket. Fotokilde: Per Skogrand
Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. Fotokilde: Per Skogrand
I 1900 er Oles enke på eiendommen sammen med sønnene Ingvald født 1878 og Agnar født 1885 som begge er jordarbeidere. Maren overdro samme året Badstuen til Bernt Olsen Badstuen (1868 – 1942) som var hennes førstefødte.
Bernt hadde i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Karen Emilie og Bernt hadde barna Maren Gurine født i 1895, Ole Adolf i 1898, Einar Bernhard i 1900, Agnes Ingeborg i 1902, Ingvald Hartvig i 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie i 1908 og Oskar Kolbjørn i 1913 – i alt åtte barn. Alle brukte Badstuen som familienavn.
Etter Bernts død i 1942 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.
Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914 – 1998) fra Elverum. Ekteparet fikk barna Judith Irene født i 1934, Unni Margaret i 1938 og Anne Marit i 1948.
| 13 | Badstuen | 0 mark 95 øre | Ingvald Berntsen |
I dag ligger det et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på en vei, Øvre Badstuveg, som passerer forbi der husmannsplassen lå.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 94. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger - Vinger historielag
- Jacob Jacobsen, Sidselrud i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anne Kristofersdatter, Badstuen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Bergesen, Bastuen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Berges., Badstuen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Maren Andersdatter, Badstuen øvre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Bernt Olsen Badstuen, Badstuen, Sesselrud grund (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet