Bjørbelia søndre under Kabberud

Bjørbelia søndre
Kartet viser beliggenheten til to av plassene i Bjørbelia. Rundt Digeren ligger også Fredviken, Gamlevangen, Vardeby, Gaaseviken, Hellerud, Nystellet, Ladderud, Pusut og Tekstebakken. Kommunegrensa mellom Vinger og Eidskog kommune er avmerket. Statens kartverk (1887)
Alt. navn:	Bjørberglien søndre, Bjørbelien nedre
Først nevnt:	1723
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	9
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Husmannsplass

Bjørbelia søndre var en av flere husmannsplasser under Kabberud i tidligere Vinger kommune beliggende i lia som har gitt plassene navn.

Kabberud hadde en husmann allerede i 1723, og det er mye som tyder på at det kan ha vært i Bjørbelia fordi de øvrige plassene på Kabberud, Kabberudmoen og Kabberudbråten ikke ble ryddet før på 1730-tallet og senere. Trolig var Tor Gulbrandsen den første husmannen i Bjørbelia, men her som ellers under Kabberud, flyttet husmennene så ofte at det er vanskelig å vite noe sikkert om dette.

Til å begynne med var det bare en plass i Bjørbelia, og den var felleseie for alle gardene på Kabberud og før jul i 1769 fikk husmannen der Nils Pedersen (1703 – 1783) oppsigelse. Han hadde ikke betalt avgiften og var kanskje heller ikke den det var lettest å ha med å gjøre. Flere ganger lovte han å flytte, og i 1772 ble han dømt til å betale skyldig avgift med 5 spesiedaler pluss omkostninger og så flytte derifra.

Omkring 1785 ble det to plasser er, Bjørbelia nordre og søndre, og senere også en til som vi har valgt å kalle Bjørbeliaplass. I samme område lå trolig også husmannsplassen Kjernsli.

Her omtales den søndre plassen:

Det er mulig at dette er den opprinnelige plassen i og med at den søndre hadde en sentral plassering i forhold til stier og veier i området slik det framgår av eldre kart.

I 1801 bar husmennene både på Bjørbelia søndre og nordre navnet Ole Olsen. Ole på søndre plassen var født her omkring 1767 og gift med Marte Danielsdatter (1761 – 1805). De fikk barna Eli i 1787, Hans i 1789, Tron i 1793 og Dorte i 1797. Som enkemann giftet Ole seg i 1808 med Eli Engebretsdatter fra Kapstad.

Til denne plassen i Bjørbelia kom Gullik Olsen (1784 – 1849) og kona Kari Hansdatter født omkring 1781. I årene 1807 til 1832 fikk ekteparet seks gutter og to jenter, tre av dem døde som spedbarn. Gullik var mobilisert i 1807 – 08, og da soldatene lå på Sjølimoen, skal kona til Gullik ha kokt graut som hun bar ned til mannen sin.

Gulliks sønn Gulbrand (1827 – 1868) hadde plassen etter faren, men døde forholdsvis tidlig og etterlot seg fire barn. Som enke giftet Maren Gudmundsdatter (1826 – 1886) fra Jonsrud i Brandval seg i 1873 med Nils Nilsson (1851 – 1914) fra Östmark i Värmland.

I 1875 kunne Nils Nilsson som "Husmand med Jord" fø 3 kyr, 8 sauer og 1 geit, og så ¼ tønne bygg, 1 tønne blandkorn og sette 2 tønner poteter.

Nils ble enkemann i 1886 og giftet seg fem år senere med Mathea Arntsdatter Olsen (1853 – 1915) fra Gravberget, og disse var de siste på Bjørbelia søndre. Sammen med Maren fikk Nils barna Gunnerius i 1871 og Betzy Anna (1890 – 1904), og sammen med Mathea datteren Nina Marie i 1891 og sønnene Peter i 1894 og Albin (1895 – 1896).

Mathea Bjørberglien var kjent for sine krefter. Hun skulle ha veddet med en landhandler på Åbogen om at hun kunne bære mjølsekken som den var fra Åbogen til Bjørbelia, og klarte hun det, skulle hun få sekken. Det fortelles at det var Mathea som vant. En gang skal hun ha reddet ei ku som hadde gått seg ned i myra. To karer hadde prøvd å få kua opp, men så kom Mathea: ”Gå unna, smågutter”, sa hun. Så fikk hun tak i ei raje slik at hun kom seg ut til kua, tok dyret i hornene og halte det opp.

Mathea var svært dugende også heime. Hun fikk stelt opp stua på plassen og dyrket opp jorda så hun kunne fø 4-5 kyr som hun solgte av­dråtten av. Til dyrene kokte hun låg av rognebær og rognebark, låg­gryta stod på året rundt, het det. Hun var også flink til å veve vadmel og bake flatbrød.

Navnet

Det er vanskelig å si hva navnet Bjørbelia står for. Forstavelsen bjør kan være knyttet til enten bjørn eller bever, mens mellomleddet be muligens er en forkortet form av berg eller ber (bær). På et kart fra omkring 1800 er navnet skrevet Biørnbærlien, som da må tolkes som lia der bjørnen spiser bær og ikke som ei li hvor det vokser bjørnebær (Rubus fruticosus), ei plante som ikke er del av den naturlige floraen i distriktet.

Navnet har også blitt skrevet Bjørberglien, Bjørberlien, Bjørberlia og Bjørbelien. Statens kartverk har vedtatt navneformen Bjørbelia. Plassens koordinater er omtrentlige.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 274. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Ole Olsen, Kabberud i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Gulbrand Gulliksen, Bjørbelien i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Nils Nilsen, Pladsen Bjørbelien i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Nils Nils.Bjørberglien, Bjørberglien i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Nils Bjørberglien, Bjørberglien i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Nils N. Bjørberglien, Bjørberglien i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Kartverket: Norgeskart