Skarra (Øvre Eiker)
Skarra | |
---|---|
Sokn: | Haug |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Øvre Eiker |
Gnr.: | 54 og 55 |
Areal: | 6 125 dekar |
Postnummer: | 3320 Vestfossen |
Skarra er en navnegård på Eiker, som ligger i Haug sogn, en drøy kilometer vest for tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker. Den består av matrikkelgårdene Nordre Skarra (gnr. 54) og Søndre Skarra (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for Vestfossen og grenser i sør mot Lundteigen i Fiskum sogn, i øst mot Lunde-gårdene og i nord mot Kolberg-gårdene. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot Flesberg i Numedal, en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje.
Skarra dekker i alt et areal på drøyt 3000 mål, som fordeler seg omtrent likt på de to gårdsnumrene. Av dette er omtrent 390 mål innmark.
Det er vanlig å anta at Skarra er en av de tidligste bosetningene og blant de eldste gårdsnavnene på Eiker. Gården ligger i det sentrale området av bygda som strekker seg fra Drammensdalen sørvestover mot Fiskum. Navn størrelse og beliggenhet gjør det sannsynlig at dette er områder som har blitt ryddet i eldre jernalder, før år 0.[1]
Gårdsnavnet uttales ska`ra. Dette har blitt tolket som flertall av det gammelnorske ordet skǫr (f.), som kan bety «Trin i en Trappe» eller «Afsats i en Bjergside, liden Flade under en steil Klippe» [2]
Nils Johnsen kommenterer at dette «kan hentyde til gaardenes beliggenhet, at man maa stige op likesom trappetrinsvis for at komme til dem, eller ogsaa, art gaardene bestaar av trin eller avsatser». Han mener imidlertid det er mer sannsynlig at gårdsnavnet er utledet av «skar» i betydeningen «indsænkning eller dal med høider paa begge sider». Han mener at dette er en mer naturlig forklaring, siden mye av gårdenes innmark ligger i en slik smal dal mellom utmarka i vest og et høydedrag i øst der de fleste av gårdstunene ligger.[3]
Navnet har blant annet blitt skrevet Skorom (1383), Skarre, Skare, Skaare (1528), Skorrer (1537), Schaare (1621), Scharre (1661), Sckara (1723) og Skara. I 1993 ble skriveformen Skarra vedtatt, mens formen Skara ble avslått.[4]
Arkeologiske funn
I løpet av de siste årene er det blitt gjort flere arkeologiske funn i nærheten av gårdstunene på Skarra. Disse bekrefter at dette er et område som har vært befolket siden steinalderen, og at det har vært en betydningsfull gård gjennom jernalder, middelalder og inn i nyere tid.
Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder:
- Deler av ei skafthulløks fra steinalderen.[5]
- To små ringspenner av kobberlegering.[6]
- En likearmet fibula i kobberlegering, datert til jernalderen.[7]
- En fibula og to små ringer i kobberlegering, datert til jernalderen.[8]
- Fragment av korsformet spenne med dyrehode fra folkevandringstida.[9]
- En 20 centimeter lang korsfibula i kobberlegering fra folkevandringstida.[10]
- En 35 centimeter lang rusten spydspiss av jern fra vikingtida. [11]
- Et vektlodd i kobberlegering fra vikingtida.[12]
- Et beslag fra vikingtida i forgylt kobberlegering.[13]
- En grytehank i kobberlegering fra middelalderen.[14]
- To spinnehjul i bly med dekor, datert til før-reformatorisk tid.[15]
- Vektlodd i bly, med diameter på 2,2 centimeter, datert til før-reformatorisk tid.[16]
- En rund blyknapp med stjernemotiv i midten og en bord med prikker rundt kanten, datert til før-reformatorisk tid.[17]
- En sølvmynt, 1 groschen, datert mellom 1555 og 1570.[18]
- En sølvmynt fra første del av 1600-tallet.[19]
Spydspiss fra vikingtida, registrert i 2020.
Fragment av korsformet spenne fra folkevandringstida, funnet 2016.
Den eldste historien
Alt i høymiddelalderen var Skarra delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.[20] I skriftlige kilder nevnes den første gang i 1383, da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten Svein Rolfsen og Elin Toresdatter, slik at Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården «ytste Åsen». Dermed ble kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.[21] Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt «Den røde bok» - og der går det fram at dette gjaldt Vestre Skarra.[22] Denne Elin Toresdatter er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.[23]
I 1528 het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.[24] Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.[25] Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i Dørja. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen nerst (ullstoff) på grunn av et slagsmål.[26]
Kilder
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, V Buskeruds Amt (O. Rygh, utg.ved Hj. Falk 1909). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Paulsen, Nils: Momenter til en Beskrivelse over Eker. Utg.1887.
- Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga. Utg.1914
- Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet, bind 2 av Eikers historie. Utg.1994
- Statens kartverk: norgeskart.no
- Riksantikvaren: kulturminnesøk.no
- Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (NRJ)
Referanser
- ↑ Moseng, s.319
- ↑ Rygh, bind 5, s.169 og bind 5, s.260
- ↑ Johnsen 1914, s.67
- ↑ Statens Kartverk: Faktark om stadnamn
- ↑ 29397-1
- ↑ Løsfunn 274006-0, registrert 17/10-2020
- ↑ Løsfunn 274013-0, registrert 25/11-2020
- ↑ Løsfunn 274004-0, registrert 14/1-2020
- ↑ Løsfunn 222352-1, funnet 13/9-2016
- ↑ Løsfunn 273994-0, registrert 8/8-2020
- ↑ Kulturhistorisk Museum, gjenstand C29829, registrert 25/8-2020
- ↑ Løsfunn 274011-0, registrert 14/11-2020
- ↑ Løsfunn 274359-0
- ↑ Løsfunn 274015-0, regsitrert 1/11-2020
- ↑ Løsfunn 274009-0, registrert 24/10-2020
- ↑ Løsfunn 274003-0, registrert 10/10-2020
- ↑ Løsfunn 274001-0, registrert 10/10-2020
- ↑ Løsfunn 273976-0, registrert 23/10-2020
- ↑ Løsfunn 273993-0, registrert 8/8-2020
- ↑ Moseng, s.319
- ↑ Dipl.Norv.III, nr.451
- ↑ Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87
- ↑ Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.(Paulsen, s.166-167) Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.
- ↑ NRJ IV, s.76
- ↑ NRJ IV, s.325
- ↑ NRJ IV, s.326
Skarra (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |