Arthur Gustavson

Arthur Gustavson (født 16. juni 1895 i Sandar, død 15. oktober 1968 i Oslo) var designer, billedhugger og keramiker. Han er kjent for sine figurative treskulpturer og statuetter. Senere, særlig etter krigen sto han for modernistiske utsmykningsarbeider i abstrahert stil i keramikk.

Bakgrunn

Han var sønn av gårdbruker Hermann Gustavson (1845-1899) og Janne Olsdatter Engø (1859-1940).

Gustavson hadde utdannelse fra aftenkurs hos Statens håndverks- og kunstindustriskole i årene 1910–1918 og fra Valands malerskole i Göteborg og Kunstgewerbeschule (kunsthåndverk) i Wien i 1927.

Han ble i 1923 gift med Synnøve Lerdahl (f. 1900), ekteskapet oppløst i 1945 og han ble i 1948 gift med Nelly Wessel Schwabe (f. 1901).

Virke

Gustavson arbeidet en periode på det keramiske verkstedet til Georg Andreas Heggelund i Kristiania , som etter 1916 ble drevet av enken. I 1916-1917 virket han også ved det keramiske eksperimentverksted Dansk Kunst. Han assisterte senere Domenico Erdmann med restaurering av dekorasjoner og utstyr i gamle norske kirker.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1920 og deltok her fram til 1925 med mindre skulpturer, særlig i tre. Hans statuetter viste sterk sans for det dekorative med et islett av orientalisme, og han utformet i 1927/1928 figurene «Skogprinsesse», «Sittende Dame», og «Vebner» for Porsgrunds Porselænsfabrik. Han tegnet også utkast for Egersund Fayancefabrik før 1932.

I årene 1920 til 1928 tegnet han for Den norske Husflidsforening, han tegnet i 1926 dere varemerke og laget en lang rekke utkast til tepper, løpere og puter som har stilinnslag fra senjugend og art deco.

I 1930-årene hadde han større på større dekorative oppgaver, både til kirker, restauranter, kontorbygg, samt intarsiaarbeider («tremosaikk») til møbler i Norges Rederforbund.

Etter krigen orienterte han seg i en ny, og mer abstrakt retning med skulpturer i keramikk og ble en av de første som brøt med den naturalistiske tradisjon i norsk skulptur.

Han sto blant annet en 30 meter lang keramisk frise for Telekommunikasjonenes administrasjonsbygning i Genève (1961), og et nonfigurativt trerelieff til spisesalen i Televerkets administrasjonsbygg i Kongens gate 21 i Oslo (1962).

Noen offentlige arbeider

Ris kirke i Oslo: statuetter på altertavlen av de fire evangelistene (forgylt gips, 1932)
Svanvik kapell, Sør-Varanger: Hvelv over koret, altertavle, prekestol (1934)
Kabelvåg: statue av Øystein Magnusson (betong, 1935)
Andresens bank, Torggata 2, Oslo: relieffer (sandblåst glass, stukkmarmor, ca. 1936)
Andresens bank, Fridtjof Nansens plass 5, Oslo: veggfelt (tre, ca. 1937)
Regnbuen restaurant, Oslo: glassmalerier, innfelte figurer i gulv og vegger, metallarbeider, tepper (1938)
Norsk Rikskringkasting, Oslo: vinduer med relieffer (sandblåst glass, 1941)
Gjerstad kirke: Alterskap (1941)
Telebyggene i Hamar, Gjøvik, Lillehammer
Telekommunikasjonenes internasjonale administrasjonsbygg, Geneve: dekorativ frise (keramikk, 1961)
Televerkets administrasjonsbygg, Kongens gate 21, Oslo: relieff (tre, 1962)
Tromsø: veggdekorasjoner (keramikk, 1960-årene)
Representert i Kunstindustrimuseet i Oslo

Galleri

«Skogprinsesse», utformet for Porsgrunds Porselænsfabrik i 1927. Høyde 42,2 cm.
Foto: Telemark Museum
«Vebner», utformet for Porsgrunds Porselænsfabrik i 1928. Høyde 31,5 cm.
Foto: Telemark Museum
Gustavson sto bak relieffene med motiver fra vareproduksjon og -handel på Oslo samvirkelags bygning i Maridalsveien 169, tidligere Skjoldgata 2.
Foto: Hans Christian Christoffersen /Oslo Museum (ca 1930).
Ris kirke (1932) med Olav den Hellige med skjold, spyd og forgylt kors, utformet av arkitekt Carl Berner og skulptøren Gustavson.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Gustavson sto for mye av dekoren i Svanvik kapell (1934), blant annet altertavlen og prekestolen.
Foto: Torild Granhaug/Kirkebyggdatabasen
Statue av kong Øystein Magnusson i betong (1935), Kabelvåg, tegnet av Harald Sund, utført av Gustavson.
Foto: Kristian Magnus Kanstad/Nordlandsmuseet
Fra Regnbuen restaurant (1938) i Oslo hvor Gustavson sto for mye av interiøret.
Foto: Oslo Museum (11950-1960).
Frisen (1961) i Genève.
Foto: Norsk Teknisk Museum (1962).
Relieff (1962) til spisesalen i Telegrafbygningen i Oslo.
Foto: Norsk Teknisk Museum (1962).