Empirestil
Empirestil er en stilretning som oppsto i Frankrike under keiser Napoleon, derav navnet «keiserdømmestil», og var i bruk der fra omkring 1800 til 1820. I Norge hadde stilen sin storhetstid fra omkring 1810 til 1840.
Stilen kjennetegnes av enkelhet og neturlighet, med rolige stramme former. Fasadene var sparsomt utsmykket, og preget av tyngde. Interiørene hadde ofte stoffdraperier og veggmalerier. Byggverkene skulle ha en tydelig karakter knytta til deres formål.
I møbelkunsten brukte man mye mahogni og akasie, og i Norge også en del bjørk. Messing- og bronsebeslag ble brukt til utsmykning etter mønster fra antikken. Ornamentene ble også hentet derfra, med former som palmetter, meanderborder, eggstaver, laurbærgrener osv.
I Oslo var Empirekvartalet et større område med bygninger i empirestil. Militærhospitalet, oppført 1807, var en stor lafta tømmerbygning i denne stilen. Empiregjerdet som sto rundt kvartalet er flytta til Universitetshagen. Hele Empirekvartalet ble revet mellom 1954 og 1962 for å gi plass til Regjeringskvartalet. En av arkitektene bak Empirekvartalet var Christian H. Grosch, som ble en av de viktigste innen stilarten her til lands.
Galleri
Teie hovedgård i Tønsberg, hovedbygning i empirestil (i mur) fra 1803.
Schafteløkken i Oslo, hovedbygning i empirestil fra ca. 1807.
Våningshuset på løkka Sofienlund i Oslo fikk dagens empireutseende rundt 1820.Foto: Kjetil Ree (2009).
Kirkestredet 8 (Larvik) i Larvik, 1859 med tak i empirestil, resten i sveitserstil
Nedre Damsbakken i Larvik, tidlig 1800-tall
Hovedbygningen på Strømsborg på Bygdøy fra ca. 1860 har elementer fra både senempire og sveitserstil.
St. Olavs gate 27 i senempire fra 1847/1853.
.JPG)
Kilder
- Empirestil i Store norske leksikon