Urskog-Hølandsbanen
Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten.
Se også Tertiærbanen Urskog-Hølandsbanen (Kulturminnedagene 2015).
Etappevis utbygging
Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.
En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren Anders Olai Haneborg (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på Krokstad, Mork og Kamperud i Blaker, og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. Aksel Haneborg skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»[1]
Privat bane - bygd og drevet på sparebluss
Banen ble bygget på billigste måte som en smalsporet jernbane med 750 mm sporvidde, en såkalt tertiærjernbane. Dette ga banen tilnavnet «Tertitten». Banen var et privat aksjeselskap fram til 1. januar 1945, da det ble overtatt av staten ved NSB, som fra 1947 drev banen under navnet Aurskog-Hølandbanen fram til nedleggelsen 1. juli 1960.
Godstransport var basis
Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skullerud og derfra fløtet via Haldenkanalen til Halden.
Lokalt var det også noen garder som brukte banen til å levere mjølk til meieriene. På Kvevli i Blaker var det to garder som leverte mjølk til Mork meieri, og de sendte den med toget fra Kvevli stasjon til Mork stasjon.[2]
Populær turistreise
I mange år var det mulig å kjøpe rundreisebillett med turistattraksjonen «Den store rundreisen», som besto av tog Oslo-Sørumsand, derfra Urskog-Hølandsbanen til Skullerud, videre båtreise med DS «Turisten» på Haldenkanalen til Tistedalen og så tog tilbake til Oslo. Reisen kunne også gjennomføres andre vegen.
Lokalhistorikeren Albert Hovind i Blaker beskriver hvilken begivenhet det kunne være å se disse turistene på Kvevli:
| Vi kalte dette toget som kom til Kvevli i 8-tida søndagskvelder om sommeren for «Turisten». Hvis det var pent vær, samlet det seg alltid en del folk, 10-15 stykker kanskje, på Bikkjeberja, rett ovenfor stasjonen. Her satt de og hygget seg i godt lag, noen hadde ofte med kaffe og litt kringle og kake også. Så ventet de på «Turisten». Når toget kom, ble det vinket og hilst både fra turistene på toget og skuelystne oppe på berget. Da toget var dratt, ruslet de hjem igjen. Kanskje var det for mange den eneste opplevelsen den helga, og «et pust fra den store verden» var det. Det var fint at så mange hadde reist forbi Kvevli, og sett det hyggelige hjemstedet vårt.[3] | ||
Nedleggelse
Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt 1. juli 1960 etter flere år med underskudd. Iallfall når det gjaldt persontrafikk måtte banen se seg slått av de nye rutebilene som vokste fram, de var raskere. Da banen ble nedlagt, ble det anlagt nye veger i området som erstatning for innbyggerne: Tertittvegen ble anlagt mellom Fossum og Kvevli i Blaker, mens Kompvegen (egentlig «Kompensasjonsvegen») ble anlagt fra Ramstad i Fet til Bjørkelangen.
Stiftelse sikret fortsatt drift
Urskog-Hølandsbanen a/l ble stifta i 1961 for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i 1966. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.
Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og Venneforeningen Tertitten står for driften av museumsbanen.
Stiftelsen har ei fotosamling med et omfang på ca. 700 negativer, samlinga omfatter blant annet følgende fotografer: Mittet, Gaute Narverud, Normanns kunstforlag AS, Olav Wiegels, Eigil Prydz.
Norsk Jernbanemuseum
Norsk Jernbanemuseum på Hamar har «Tertittoget», som har rullende materiell fra både Urskog-Hølandsbanen (blant annet lokomotivet «Urskog») og Nesttun-Osbanen, en annen smalsporet jernbane. Museet bruker dette toget som turistattraksjon i friluftsmuseet, der det kjører en liten strekning sommerstid. I tillegg er gamle Killingmo stasjon på Urskog-Hølandsbanen en av stasjonsbygningene som er oppført langs den vesle linja.
Stasjoner
| Stasjon | Åpnet | Km Sørumsand |
Moh. | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Sørumsand stasjon | 7. desember 1903 | 0 | Overgang/omlasting til Kongsvingerbanen | 
| |
| Bingsfoss stasjon | 16. november 1896 | 2,43 | Endestasjon til nedleggelse i 1903.Overgang/omlasting til Kongsvingerbanen | 
| |
| Fossum stasjon | 16. november 1896 | 3,69 | |||
| Kvevli stasjon | 16. november 1896 | 6,53 | 155,0 moh. | 
| |
| Mork stasjon | 16. november 1896 | 10.46 | 147,0 moh. | ||
| Kjellingmo stasjon | 16. november 1896 | 14,35 | 171,0 moh. | Het Killingmo til mars 1947 | |
| Finstadbru stasjon | 16. november 1896 | 16,20 | 160,8 moh. | Het Finstad til ca 1913 | |
| Aurskog stasjon | 16. november 1896 | 18,72 | 153,0 moh. | Het Urskog fram til mars 1947 | 
|
| Toverud stasjon | 1948 | 20,32 | |||
| Lierfoss stasjon | 1896 | 22,63 | 139,6 moh. | Het Lierfos til 22. mai 1932 | 
|
| Liermoen stasjon | 1948 | 25,55 | |||
| Bjørkelangen stasjon | 16. november 1896 | 27,70 | 131,6 moh. | Het Bjerkelangen til 15.desember 1898 | 
|
| Furulund stasjon | 1948 | 29,90 | |||
| Hornåseng stasjon | 15. desember 1898 | 31,97 | 145,5 moh. | Het Komnes til 1908, deretter Hornaaseng til 15. mai 1927 | |
| Brangerud stasjon | 1948 | 35,60 | |||
| Fosser stasjon | 15. desember 1898 | 37,16 | 136,8 moh. | ||
| Løken stasjon | 15. desember 1898 | 40,15 | 134,4 moh. | 
| |
| Olbergveien stasjon | 1948 | 35,60 | |||
| Hjellebøl stasjon | 15. desember 1898 | 44,13 | 144,9 moh. | ||
| Hemnes stasjon | 15. desember 1898 | 48,80 | 140,0 moh. | 
| |
| Slora stasjon | 15. desember 1898 | 52,40 | |||
| Skulerud stasjon | 15. desember 1898 | 56,44 | 125,3 moh. | 
|
Liste over lokomotiver
De fleste av lokomotivene fikk navn etter bygder og steder banen gikk igjennom. Nr. 7 «Prydz» Fikk navn etter Eigil Prydz, som var driftsbestyrer 1917-1945.[4]
- Nr. 1 «Urskog», bygd 1895.
- Nr. 2 «Eidsverket», bygd 1895. Fikk senere navnet «Urskog» da nr. 1 ble utrangert. I dag del av «Tertittoget» på Norsk Jernbanemuseum.
- Nr. 3 «Høland», bygd 1898.
- Nr. 4 «Setskogen», bygd 1909. Brukes i dag av museumsbanen.
- Nr. 5 «Bjørkelangen», bygd 1924. Ble etter nedleggelsen gitt til studentene ved maskinlinja på Norges tekniske høgskole i Trondheim.
- Nr. 6 «Høland», bygd 1925. Brukes i dag av museumsbanen.
- Nr. 7 «Prydz», bygd 1950. Tilhører i dag Norsk Jernbanemuseum.
- Nr. 8 «Bingsfos».
Galleri
Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs
Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. Foto Steinar Bunæs
Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. Foto Steinar Bunæs
Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs
Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. Foto Steinar Bunæs
Fotnoter
- ↑ Haneborg 1914, side 34.
- ↑ Hovind 2013, side 11.
- ↑ Hovind 2012, side 8.
- ↑ Opplysningene er hentet fra «Lokomotivene» av Roar Stenersen, i Dahl og Halling (red.), samt fra hjemmesida til Urskog-Hølandsbanen.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Urskog-Hølandsbanen a/l på Digitalt museum.
- Urskog-Hølandsbanen a/l på KulturNav.
- Urskog-Hølandsbanens (a/l) fotosamling på nb.no.
- Eldre fotoregister 1992-2004.
- Aksel Haneborg. Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl, Kristiania, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Flyfoto av traséen med lokalisering av stasjonene
- Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i Sørum-Speilet 5/2012. Blaker og Sørum historielag, 2012.
- Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i Sørum-Speilet 3/2013. Blaker og Sørum historielag, 2013.
- Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Urskog–Hølandsbanen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Rullende materiell på hjemmesida til Norsk Jernbanemuseum.
Eksterne lenker
- Urskog-Hølandsbanens hjemmeside
- Venneforeningen Tertitten
- Urskog-Hølandsbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |
|
Urskog-Hølandsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |