Finn Knutinge Kaas
Finn Knutinge Kaas (født 25. mars 1917 på Nesodden, død 13. mars 2007 i Delmenhorst utenfor Bremen i Tyskland) var agent, angiver, torturist og frontkjemper for Tyskland under andre verdenskrig.
Etter middelskolen i 1939, ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet[1] til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom.[2] Da krigen kom til Norge, meldte han seg til tjeneste for Wehrmacht sommeren 1940 som sjåfør, men mistet denne jobben da det ble oppdaget at han stjal bensin.[3] I oktober samme år meldte han seg inn i Nasjonal Samling og ble også aktiv i Hirden. Han kom imidlertid etter hvert på kant med ledelsen i Hirden, og ble ekskludert fra Nasjonal Samling allerede i 1941, etter at stabssjefen i Hirden, Orvar Sæther beskylte ham for underslag og sjekkforfalskninger.[4]
Fra begynnelsen av 1941 arbeidet han for Sicherheitsdienst i Oslo, og hans føringsoffiser var Siegfried Fehmer og etter hvert også Wilhelm Esser.[3] Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Det var en fordel for ham som infiltratør at han ikke lenger sto i partilisten til Nasjonal Samling.[4] Blant miljøene han infilterte var blant fangene som satt på Møllergata 19, hvor det var avtalt at han skulle få en eksttra røff behandling når de andre fangene så det.[5] Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot Englandsfarten i Ålesund i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket.[1] En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten.
Etter aksjonene mot englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter. Han følte seg utrygg etter å ha blitt overfalt på vei hjem til leiligheten sin i Meltzers gate. til tross for sine så langt gode resultater for det tyske sikkerhetspolitiet, ville også flere i ledelsen der ha ham bort, da de vurderte ham som noe mindre begavet o gmed en enkel personlighet. De mislikte ham også fordi han var løsmunnet og brautende. Også Fehmer mislikte Kaas, og mente han hadde en syklig trang til å gjøre seg bemerket.[6]
Tyskerne tilbyr ham en sivil jobb i Tyskland, men Kaas verver seg i stedet fra oktober 1941[6] til februar 1944 som frontkjemper på østfronten. Han meldte seg til Den norske legion og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen. Senere kom han til en annen avdeling innen Waffen-SS og fikk Jernkorset av 2. klasse senhøsten 1942 etter å ha blitt såret. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på offisersskolen SS-Junkerschule i Bad Tölz i Bayern, men ble ikke antatt som elev.
Han begynte derfor i stedet i Sicherheitspolizei (Sipo) da han kom tilbake i mars 1944, denne gang som tysk statsborger og ble vurdert som mer moden. Fehmer satte ham i mer ordinært politiarbeid og han fikk graden SS-Hauptscharführer (sersjant). Han var svært aktiv, både i ordinær polititjeneste under arrestasjoner og aksjoner. Han virket her også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot Edvard Tallaksen og Gregers Gram.[7]
Det ble gjort flere forsøk fra Milorgs side på å likvidere Kaas, blant annet 4. desember 1944 utenfor boligen hans i Vestheimsgata 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen Reidar Voigt ble likvidert.[8] Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på Haslemoen da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.[9] Han ble i rettsoppgjøret dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar 1947, men ble 19. september 1947 omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere[10]
Lørdag 2. november 1957 ble Finn Knutinge Kaas, sammen med Kaare O. Hagen og Håkon Odding prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.[11] De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.[12]
Kaas ble utvist til Tyskland samme dag han ble prøveløslatt, da han hadde søkt og fått innvilget tysk statsborgerskap i 1943. Søknaden hadde gått gjennom SS-Obersturmführer Oskar Hans mens han arbeidet for det tyske sikkerhetspolitiet.[13]
Han arbeidet senere som forretningsmann i Bremen.[14]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Pryser, side 206
- ↑ Pryser, side 386
- ↑ 3,0 3,1 Veum, side 151
- ↑ 4,0 4,1 Veum, side 152
- ↑ Veum, side 154
- ↑ 6,0 6,1 Veum, side 156
- ↑ «Johan Edvard Tallaksen», oslogjengen.no, besøkt 31. oktober 2018
- ↑ Samuelsen, side 331
- ↑ Pryser, side 413
- ↑ Pryser, side 424
- ↑ FL
- ↑ Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII
- ↑ Veum, side 155
- ↑ Pryser side 441-442
Kilder
- Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter, Universitetsforlaget 2001 ISBN 82-1500075-4
- Ottar Samuelsen: Det var her det skjedde, Dinamo Forlag 2008 ISBN 978-82-8071-174-8
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo 1940–1945, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2