Oskar Hans

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Oskar Hans (født 1910 i Wollmeringen, død ?) var en tysk bøddel i Norge under andre verdenskrig. Han hadde graden SS-Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein, og var leder for en Sonderkommando som utførte henrettelser for SS- og Polizeigericht Nord og standretter. Hans ble medlem av SS i 1933. Den 25. april 1940 ble han sendt til Norge, og var her i landet under hele okkupasjonen. Han var ansatt av Sipos avdeling I i Oslo. Den 10. september 1941 ledet han sine første henrettelser i Norge, da Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble skutt i forbindelse med melkestreiken i Oslo.

Rettsforfølgelse etter krigen

Etter krigens slutt var han den første som påviste graver på Trandumskogen. Han ble tiltalt under rettsoppgjøret.

Saken mot ham inneholdt seks tiltalepunkter:

  • Henrettelse av atten norske borgere den 30. april 1942. Henrettelsene var represalier etter drapet på to tyske polititjenestemenn, og de henrettede var tilfeldige gisler.
  • Henrettelse av ti norske borgere den 6. oktober 1942 på Falstad. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, som represalier i forbindelse med sabotasjen som ledet til unntakstilstanden i Midt-Norge 1942. De henrettede var ikke selv ansvarlige for sabotasjen.
  • Henrettelse av fem norske borgere, hvorav to kvinner, den 21. juli 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen som hadde fullmakt fra Hitler.
  • Henrettelse av sytten norske og seks sovjetiske borgere den 5. september 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.
  • Henrettelse av fjorten norske og åtte sovjetiske borgere den 30. eller 31. oktober 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.

Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettssak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av prosessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Selv med det laveste tallet tilsier dette at han ledet mer enn halvparten av de kjente tyske henrettelsene i Norge; med det høyeste tallet blir det omkring tre fjerdedeler av de noe over 400 henrettelsene. Saksdokumentene ble derfor en viktig kilde til navnene på de som ble henrettet i løpet av krigen.

Eidsivating lagmannsrett ga ham dødsstraff i januar 1947. Dommen ble anket, og Høyesterett opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henlagt etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.

Hans ble i august 1948 dømt til femten års fengsel av en britisk militærdomstol i Hamburg for henrettelsene av seks briter på Trandumskogen. I april 1954 ble han sluppet ut fra fengselet i Werl i Nordrhein-Westfalen.

Litteratur