Thorvald Meyers gate

Thorvald Meyers gate sett fra Nybrua.

Øvre del av Thorvald Meyers gate, sett sørover fra krysset med Øvrefoss.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Inngangen fra 1877 ved (nedlagte) Ringnes Bryggeri i Thorvald Meyers gate 2.

Schous bryggeri lå i trekanten mellom Thorvald Meyers gate, Trondheimsveien og Herslebsgate. Tegning fra 1918.

Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo går fra Biermanns gate til Nybrua, og er oppkalt etter grosserer Thorvald Meyer (1818-1909). Etter at Meyer i 1861 hadde kjøpt den nordlige delen av Grünerløkka av Hans Fredrik Grüner, ble området nøye planlagt, og han bekostet samtidig opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området. Gata fikk først navnet Gaden af 25. april 1861, men fikk navn etter Thorvald Meyer allerede i 1864.

Gata har (i likhet med parallellgata Markveien) laveste husnummer lengst fra sentrum, og er på den måten ulik nesten alle andre gater i byen. Thorvald Meyers gate er sammen med Markveien Grünerløkkas viktigste forretningsgate og har et bredt utvalg av butikker, kafeer og restauranter. Tre parker er anlagt ved gata: Birkelunden, Olaf Ryes plass og Schous plass. Den første trikkelinja var hestesporveien som kom 18. mars 1878 og gikk gjennom gata fra Nybrua til sporveiens stall i nr. 49. Året etter ble linja forlenget til Beierbrua. I nr. 49 var det vognhall, smie og stall for 50 hester. Stallen ble nedlagt i 1899, men huser i 2010 Sekkecentralen som har restaurert deler av anlegget. I 2010 går trikkelinjene 11, 12 og 13 gjennom store deler av Thorvald Meyers gate.

Et betydelig antall bygninger, særlig i området ved Birkelunden, ble freda i 2006. Dette ble gjort ikke bare på grunn av enkeltbygningene, men også for å ta vare på bymiljøet de utgjør.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
2	1877	Bryggeri	Ringnes bryggeri.
4	1877	Bryggeri	Gjærhus tilhørende Ringnes bryggeri.
5	1966	Høyblokk	Fossheim borettslag (OBOS), ark. Erik Eikrann. 159 leiligheter.
7		Næringsbygg	Unikum, skjerma bedrift eid av Oslo kommune og Kirkens Bymisjon.
15	omkr. 1870–1900	Bygård
17	1889-90	Leiegård og fabrikkbygning for Thorvald Meyer	Arkitekt Ingvar Hjorth.
18	1894	Bygård
19	1889	Bygård	Fire etasjes leiegård i pusset tegl, arkitekt Anselm Liljeström
20	1893	Bygård
23	1989	Bygård	Femetasjers leiegård, oppført for Oslo Byfornyelse. Ark. Narud-Stokke-Wiig v/ Ole Wiig. Freda i 2006.
25	1889	Bygård	Arkitekt Ingvar Hjorth. I bakgården arbeiderbolig oppført for Sagene Arbeiderboliger. Freda i 2006
26	omkr. 1870–1900	Bygård	Restauranten Sult og baren Tørst åpna her i 1998. Nå restauranten Mekong. Freda i 2006.
27	1888	Bygård	Arkitekt Ingvar Hjorth. Freda i 2006.
28	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda i 2006.
29	1889	Bygård	Arkitekt Ingvar Hjorth.
30	omkr. 1870–1900	Bygård
31	1892	Kirke	Paulus kirke, sognekirke for området. Ark. Henrik Bull. Freda i 2006.
32	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda i 2006.
33	1891	Bygård	Ark. Frithjof Aslesen. Freda i 2006.
34	omkr. 1870–1900	Bygård
35		Bygård	Freda i 2006.
36	omkr. 1870–1900	Bygård	Freda i 2006.
37	2000-åra	Bygård	Freda i 2006. Nybygg som står blant eldre gårder. Tidligere bygård revet i 1990-åra for å bygge eldreboliger, noe som ikke ble realisert. I bakre bakgård til tidligere gård lå et lompebakeri, og i framre bakgård en enkel garasje.
38	1876	Brannstasjon/arrestbygning	Oppr. Grünerløkka brannstasjon og politistasjon. Nå Grünerløkka eldresenter. Ark. Jakob Wilhelm Nordan.
40	omkr. 1870–1900	Bygård	Kaféen Fru Hagen åpna her i 1996.
41		Bygård	Freda i 2006.
42	omkr. 1870–1900	Bygård
43	omkr. 1870–1900	Bygård
44	omkr. 1870–1900	Bygård
45	omkr. 1870–1900	Bygård
46	1870-åra / 1914	Forsamlingshus	Paulus menighetshus fra 1870-åra, bakbygning med tårn fra 1914.
47	omkr. 1870–1900	Bygård
48	omkr. 1870–1900	Bygård - 4 etasjer og to bygg (A + B).	Edvard Munch flyttet fra Pilestredet i Kristiania sentrum til den da relativt nyetablerte bydelen Grünerløkka og Thorvald Meyers gate 48 i 1875
49	1877 / 1905	Trikkestall	Oppr. stall, vognhall og verksted for Grünerløkklinjen (hestesporvogn), ark. Henrik Thrap-Meyer. Senere Sekkecentralen. Restaurert i 1990-åra.
50	omkr. 1870–1900	Bygård	Treetasjes murgård. Bakeri fra 1881 til 1950-åra.
51	omkr. 1870–1900	Bygård
52	omkr. 1870–1900	Bygård	Ved folketellingen i 1885 er Arnold Ræstad (1878-1945), utenriksminister 1921-22, oppført på denne adressen.
53	1902	Basarbygning	Bygning med fire basarboder, ark. Paul Kristensen. Tidl. kullager på den store indre gårdsplassen.
54	1872	Bygård
55	omkr. 1870–1900	Bygård
56	1870-åra	Kirke	Metodistkirken på Grünerløkka.
58	omkr. 1870–1900	Bygård
59	omkr. 1880 /1930-åra	Bygård	Halléngården. Ombygd for Thorleif Hallén 1931–1934, ark. Ole Sverre. Konfeksjonsbutikk til 2002. Interiøret freda 2004, fasade og forretningslokale freda 2008. Bygningen har forfalt siden 2002, og det har vært flere rettsaker omkring vernebestemmelsene (se artikkel om bygningen).
60	omkr. 1870–1900	Bygård
61	omkr. 1870–1900	Bygård
62	omkr. 1870–1900	Bygård
63	omkr. 1870–1900	Bygård	Treetasjes gård. Petrine Nielsens konfeksjons- og manufakturforretning holdt til her fra 1879. Petrines stormarked etablert 1967. Nå Rema 1000.
64	omkr. 1870–1900	Bygård
65	omkr. 1870–1900	Bygård
66	omkr. 1870–1900	Bygård
67	omkr. 1870–1900	Bygård
69	omkr. 1870–1900	Bygård
70	omkr. 1870–1900	Bygård
71	omkr. 1870–1900	Bygård
72	1911	Fabrikkbygning	Oppr. H.E. Ottesens Chokoladefabrik, kjøpt 1911 av Herkules Confektionsfabrikker og nybygg oppført.
73	1869	Bygård	Påbygg fra 1935.
74	1911	Fabrikkbygning	Oppført for Herkules Confektionsfabrikker.
75	omkr. 1870–1900	Bygård
76B	1918	Fabrikkbygning	Oppført for Herkules Confektionsfabrikker.
77	omkr. 1870–1900	Bygård
78-78b	1896/1897	Bygård	Oppført i pusset tegl i fem etasjer i nyrenessanse/nybarokk, ark: Carl Aaman
79	omkr. 1870–1900	Bygård
81	omkr. 1870–1900	Bygård	Harald R. Fadum Bageri & Husholdningsgshandel, etablert 1871. 1930: Bakermester Olaf Strand.
83	omkr. 1870–1900	Bygård
85	1892	Bygård	Oppført for Christiania Arbeiderboliger av 1851. Oppr. 65 leiligheter på ett rom og kjøkken. Rehabilitert og leiligheter slått sammen til større enheter i første byfornyelsesprosjekt på Grünerløkka 1979–1981.
89	omkr. 1870–1900	Bygård

Kilder

• Bradager.net sin side om Grünerløkkas gater
• Reidar Hansen (red., 1987) «Thorvald Meyers gate» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 499 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.
• Faktaark fra Kartverket finnes.