Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

Mal:Månedens verk 2024-06

Mal:Månedens dugnad 2024-06


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Mal:Bildespørsmål 2024-23


Smakebiter fra artiklene

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff i Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for Charlie og sjokoladefabrikken, og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.

Han var sønn av skipsmegler Harald Dahl (1863–1920) og Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967). Faren var født i Sarpsborg, mens mora var født i Kristiania og tilhørte Skiensslekta Hesselberg.

Mange barn har fått sine første gode leseopplevelser i Roald Dahls bøker, og mange har funnet heltene de har lett etter der. Det er derfor ikke uvanlig å finne hilsener fra barn ved hans grav ved Great Missenden i England.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter Roald Amundsen. Han ble døpt i Sjømannskirken i Cardiff 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, Gutt og På egne vinger. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på Havna HotelTjøme. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i Oslo, Karl Laurits Hesselberg og Ellen Hesselberg f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i Josefines gate 33.   Les mer …

Herstøl i 2012.

Herstøl er en husmannsplass ved Vigeland i Lindesnes kommune, som har hørt til under Valle prestegård. De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen.

Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian.   Les mer …

Octavia Sperati i 1915
Foto: Stamsvigs atelier/Oslo museum

Octavia Sperati (født Salmine Octavia Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Kristiania og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.

I 1871 gifta hun seg med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), sønn av kapellmester Paolo Sperati (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne Robert og Alvilde Sperati.   Les mer …

Ukas artikkel

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-23

Ukas bilde

Mal:Utvalgt bilde 2024-23

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...