Augustin Paus
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed.
Bakgrunn og utdannelse
Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen).
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914),[1] før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Karriere
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet Rjukan, der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølve Kraftanlegg ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger. Omsider kom han til Romerike, der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for Rånåsfoss kraftverk fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»[2] i industrisamfunnet på Rånåsfoss, der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.[3]
Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for Norsk Folkemuseum. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og Glommens og Laagens Brukseierforening, styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for Fellesbanken, medstifter og styreleder i Foreningen Samkjøringen (en forløper til den nordiske el-børsen Nord Pool) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.
Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for Akershus Energi holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.
Familie
Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (1882-1957), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant Hans Sivert Jacobsen. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus. Augustin og Helga Paus fikk flere barn:
- Bernhard Paus (1909-1970), kaptein og administrerende direktør i Nora Fabrikker
- Jan Paus (1910–1918).
- Povel Nicolay Paus (1911-2002), tannlege i Drammen.
- Kai Paus (f. 1914), sivilingeniør og direktør i Pay & Brinch.
Paus døde i 1945, og er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Petersen, side 446.
- ↑ Bjørnsen, side 44
- ↑ http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece
Litteratur
- Bjørnsen, Bjørn: En fortelling om fossen og samfunnet, ISBN 8299425204, 1997.
- Petersen, Alf, Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933, Oslo, Hanche, 1936.
- Augustin Thoresen Paus i Hvem er Hvem?, 1930.
- Paus – Hans Olufsen Paus' slekt i Store Norske Leksikon.
- Rånåsfoss kraftverk i Store Norske Leksikon.
- Et kraftverk skaper et samfunn på Rånåsfoss.no.
Eksterne lenker
- Augustin Pauss i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Augustin Pauss i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Augustin Thoresen Paus i folketelling 1910 for Tinn herred fra Digitalarkivet.
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Augustin Paus» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |