Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki
Herremyr.
En lokal industri- og gårdshistorie fra Nes på Romerike
Herremyr gnr 228, br. Nr. 6, 7, 15 m fl. er vakkert beliggende i Nes kommune mellom Stein og Hvam. Gården ble kjøpt i 1906 av Aksel Magnus Sendstad (1872-1922). Han kom fra gården Senstad i Nes på Hedmarken og hadde lærerutdanning i matematikk og økonomi i tillegg til landsbrukskandidateksamen fra Ås. Før han kjøpte gården, hadde Aksel Sendstad i noen år vært ansatt som disponent for aksjeselskapet «A/S Myhren» eiet av flere kjente landbruksfolk bl.a broren Olav Sendstad. Selskapet drev utvinning av brenntorv og torvstrø fra Herremyra. I 1906 besto eiendommen av ca 1550 dekar veiløs utmark myr og skog, 250 da ble senere solgt til Nesfeltet (1934).
Første generasjon: Nybrottsarbeid, motgang og utholdenhet
Aksel Sendstad startet straks veibygging i 1906 og anla ca 1800 meter vei fra gården og ned til dagens Hvamsmoen. Deretter ble det oppdyrking av jordbruksareal (mjæle og leirblandet mold), han satte opp våningshus, torvfabrikk og sag, mm. I tillegg ble det utført storstilt grøfting og torvstikking på myra. Aksel Sendstad bodde i Kristiania med sin store familie og arbeidet som overlærer på Vinterlandbruksskolen. Han tok derfor toget til Årnes hver fredag i alle årene frem til sin død, ble rodd over Glomma før brua kom i 1909, og derfra gikk han til fots de 6-7 km til Herremyr. Han var en mann med store planer og et godt hode. Torvfabrikken han anla, ble den største i bygda og i 1915 hadde han 20 mann i arbeid og en omsetning på 10.000 m3 torv. Han deltok i sin bror Olav Sendstads utvikling av Vinterlandsbruksskolen som økonomiansvarlig og medeier. I tillegg satte han i gang meieridrift på Blaker i 1911-18 sammen med sin søster, meierske Marie Sendstad. I 1915 var Herremyr den største Han døde i 1922 bare 49 år gammel og etterlot seg kone og 5 barn. I 1928 brant torvfabrikken og saga ned til grunnen.
Enken, Magnhild Dorothea, f. Valen klarte raskt å bygge opp en, etter datidens normer, moderne torvstrøfabrikk med ferdige komponenter inkludert maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige. Anlegget sto ferdig allerede samme året og Herremyr Torvfabrikk fikk derved en ny giv. Ved hjelp av bestyrere gikk drifta videre i 12 år frem til 1940. Magnhild tilbragte hver sommer på Herremyr med barna sine.
Annen generasjon: Krigsår og etterkrigstid – arbeidsplass for mange
I 1940 var hennes sønn Arne Valen-Sendstad (1908-1980) ferdig utdannet jurist og sivilagronom fra Ås. Han ønsket å drive og bo på Herremyr. Samme år giftet han seg med Asbjørg Bergljot Jacobsen Lie (1909-1988) fra Store Lie på Klemetsrud. I krigsårene var det mye strev, mange tøffe tak og en stor overgang for «byfolkene» å skulle tilpasse seg et liv på gården. Men det gikk bra og de fikk i alt 5 barn; Axel (1941), Babill (eg. Asbjørg Johanne) (1943), Ola (1946), Sigrid (1947) og Arnhild (1948).
Arne hadde mye å ta tak i; drifta av torvfabrikken og oppdyrking/nybrott, husdyrhold mm. I tillegg hadde han sin advokatpraksis med flere fullmektiger på kontoret i Grøndalgården på Årnes, der han bl a ble engasjert i Landssvikoppgjøret. På mjælejorda dyrket han kornvekster og gras. Husdyrholdet gikk over til ren ammekyr-produksjon på midten av 1950-tallet, men i 1966 ble alt dyreholdet avviklet. Advokatpraksisen opphørte i 1970 av helsemessige årsaker. På 1950-tallet begynte han også et mangeårig virke som forsikringstakstmann av skader innen landbruket.
I Arnes tid skjedde det også en fornyelse av torvproduksjonen og i 1953 ble det inngått en viktig avtale med Norsk Hydro om å produsere Huminal. Dette var et velrennomert varemerke for veksttorv i pressede baller, med marked både for profesjonelle gartnerier og privat hagebruk. Denne avtalen varte i hele 44 år fram til 1997! Fra krigens slutt og helt fram til 1985 var det stort behov for sesongarbeidere på myra om sommeren. Herremyr ble derfor et populært sted for bygdas ungdom å jobbe og tjene penger i skoleferien.
Tredje generasjon: Moderne teknologi, utvidelse og nye krefter
I mars 1980 ble det igjen et generasjonsskifte da Arne døde 72 år gammel. Sønnen Ola Valen-Sendstad 1946- flyttet til Herremyr i nybygget bolig høsten 1980 sammen med kona Karin f Jemtegaard (1949-) og barna Mads (1971), Magnus (1974) og Mathilde (1982).
Ola hadde da hatt ansvaret for den daglige drifta siden 1971 og hadde gjennomført store nybrott samt dyrking av avtorvede myrområder, og nå gikk han i gang med modernisering. Et splitter nytt produksjonsanlegg for pressing av Huminal-baller i ny fabrikkbygning så dagens lys i 1981. Det ble nå et paradigmeskifte innen torvindustrien. Ola (maskiningeniør, økonom og agronom) så mange muligheter og designet bl.a gravemaskiner og transportmaskiner for myrdrift samt produksjonsutstyr for blanding og pakking av Huminal. Han fikk produsert sine prototyper bl.a. i Vaggeryd i Sverige og hos Forberg mekaniske bedrift i Larvik. Maskinene ble satt i produksjon og ble også solgt til andre torvprodusenter i Norge og utlandet.
Ola hadde, som sin bestefar Aksel, gründeren i seg og fikk fart i flere torvfabrikker på Østlandet. Han var drivkraft bak 5 av torvfabrikkene som ble oppgradert med utsyr til å produsere Huminal. I 1979 kjøpte Ola 250 da tilleggsmyr på Grenimosen og forpaktet tilsvarende areal for å utvide torvproduksjonen. I 1988 inngikk han samarbeidsavtaler med flere konkurrerende produsenter som Aker- Norcem/Lettjord, Simontorp/Tetrapak og Hydro Hagebruk.
Alt har sin tid og grunnet konkurranse og prisfall på pakket vare, ble drifta lagt om. Det gjaldt nå å snu seg rundt og finne andre løsninger. Ola, som hadde bodd 1 år i USA, hadde mange år tidligere fått øynene opp for ferdigplen og mulighetene for dette produktet i Norge. Han valgte imidlertid å trekke seg tilbake fra den aktive drifta og gikk inn i forsikringsbransjen - avdeling landbruk – som faren hadde gjort, men på heltid.
Fjerde generasjon: Den nye tida – datateknologi, roboter og arbeidsstokk fra EU
I 1995 var tida inne for at 4. generasjon på Herremyr skulle drifte gården inn i det neste årtusen. Det ble sønnen Magnus (1974), agronom og anleggsgartner, som overtok det daglige ansvaret for produksjonen. Magnus bor i dag i våningshuset på gården sammen med Ann-Kristin Granli (1982-) og sønnene Albert (2013) og August (2016).
Magnus Valen-Sendstad har utviklet produksjonen og fornyet maskinparken betydelig. I dag er produksjonsselskapet Herremyr Gård AS et aksjeselskap og aksjonærer er Magnus og broren Mads. Sels. Selskapet sysselsetter 6 personer på helårsbasis og 10-12 mann i høysesongen, de fleste er fra Polen. Drifta innebærer hovedsakelig produksjon av vekstjord, ferdigplen, torv, opparbeiding av utearealer samt tippbil- og krantransport. Kundegruppen er bl.a. kommuner, private hageeiere, anleggsgartnere og entreprenører innen hage, grønt /grått og boligutbygging, mm. Det blir i dag benyttet datateknologi i alle ledd i produksjonen fra såing til innhøsting, varelevering og kontorarbeid. Handsfree, robot-teknologi og betalingssystem.
Gleden over arbeidet er intakt og for 4.generasjon er Herremyr fremdeles en stor ressurs som gir utfordringer hver eneste dag.
Heldigvis går det bra med Aksel Sendstads satsing for 115 år siden og han ville nok vært stolt og fornøyd i dag.
Tekst: Karin Valen-Sendstad
Muntlige kilder: Ola Valen-Sendstad, Magnus Valen-Sendstad, Axel Valen-Sendstad.
Skriftlige kilder: Norske Gardsbruk, Akershus fylke b 2. Bygdebok for Nes b Vll
Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Vi ønsker at leserne skal møte et best mulig produkt, samtidig som brukerne skal ha mulighet for å eksperimentere, prøve og feile i "wikilaboratoriet".
Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Hva kan jeg skrive om?
Wikien har lokal historie som ramme, men innenfor denne rammen er ingen temaer for sære, for små eller hverdagslige. Det du skriver om kan gjerne være så spesielt at du er den eneste som kunne skrevet om akkurat dette. Kanskje er det bare du som har kilder til materialet, enten det er et sangerdiplom fra loftet, en omsydd matrosdress fra kjelleren eller en gammel bakstedeie i nærmiljøet ditt. Kanskje kan du gjennom ditt arbeid med tekst og bilder bidra til å utvikle ny kunnskap.
Vi vil selvsagt også ha artikler om mer omfattende og overordnede temaer, som mellomkrigstiden og mikrohistorie. For selv om de fleste artiklene i wikien er knyttet til bestemte områder og steder i Norge, fra landsdel til helt lokalt nivå, inneholder den også artikler uten stedstilknytning, men med nyttig informasjon til wikibrukere som skal skrive artikler. Les mer om hva som kan være lokalhistorisk relevant.
Wikien som samfunn
En wiki er ikke bare en produksjonsplattform, men også et samfunn. I likhet med samfunnet forøvrig, endrer wikisamfunnet seg hele tiden, og vi mener at et godt samarbeidsklima forutsetter toleranse for forskjellighet. Her skal det være stor takhøyde for ulike måter å arbeide på, og selv vi som driver dette prosjektet, vet ikke alltid best. Mange gode ideer har kommet fra wikibrukerne, og som oftest er det bedre å stille spørsmål og foreslå enn å fastslå.
Spesielt viktig er det å ta godt vare på nykommerne. Vi har alle vært ferske i wikien og i alt annet vi driver med. Det som virker selvsagt for oss med lang fartstid, kan være vanskelig for nybegynnere, enten det gjelder form, innhold, kommunikasjon eller annet. Om en nybegynner gjør feil, kan du kanskje hjelpe hen over kneika gjennom konstruktive tilbakemeldinger. Det kan gi god avkastning i lengden.
Vi oppfordrer alle som registrerer seg til å skrive noen ord om seg selv på brukersiden sin. Det kan gjøre det mindre skummelt for andre brukere å ta kontakt med deg. Kanskje har de bare lyst til å rose deg for jobben du gjør i wikien.
Samskaping av innhold
.jpg)
På wikien samskaper vi innholdet. Hver enkelt artikkel vil typisk ha mange forfattere. Alle artiklene er våre, ikke dine og mine. Det betyr at alle brukere er velkomne til å skrive og redigere, legge inn og bytte ut bilder i alle artikler på wikien. Beskriv da hva du har endret i redigeringsforklaringen (i boksen som kommer opp i det du lagrer). Du kan også kommentere og stille spørsmål til artikler og bilder på samtalesidene.
Samskapingen foregår på ulike måter. Dels samarbeider brukere bevisst om enkeltartikler og grupper av artikler. Dels tilfeldig ved at brukere med ulik bakgrunn, kompetanse og geografisk ståsted arbeider med stoff de har greie på. Og så viser det seg at andre brukere, som har greie på noe lignende eller noe helt annet, plutselig har utvidet artikkelen eller gitt den kontekst gjennom andre artikler.
I wikien er vi ikke avhengig av fysisk nærhet, men kan bygge digitale naboskap knyttet både til steder og emner. Hvis du lurer på om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller i kategorien for brukerinteresser.
Men det er ikke bare enkeltartikler og artikkelgrupper som samskapes. Hele wikien er et dugnadsprosjekt, og om vi alle hjelper hverandre med sånt som å utvide spirer, forbedre artikler og bidra med informasjon om bilder som helt eller delvis mangler beskrivelser og kategorier, kan vi sammen gjøre wikien enda bedre.
Samarbeidsprosjekter
Wikien startet opp som beta i 2007 og ble lansert i mars 2008. Den ble utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og administratorer fra Wikipedia. Siden har vi fortsatt å samarbeide, både med Wikipedia og andre. Som institusjon har NLI ved Nasjonalbiblioteket et tilsvarende samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner, som det wikibrukerne har med hverandre. Altså både et bevisst, styrt samarbeid om enkeltprosjekter, og et mer tilfeldig samarbeid. En oversikt over styrte prosjekter av ulike typer finner du i kategorien for wikiens delprosjekter.
Når det gjelder det mer tilfeldige samarbeidet, er NLIs holdning at beslektede institusjoner og organisasjoner utfyller hverandre best gjennom å gjøre det hver og en av oss er best på. Derfor lenker vi systematisk til andre på en måte som også gjør det enkelt for dem å lenke tilbake til wikien.
Noen kjøreregler
Når du lagrer tekst på Lokalhistoriewiki, blir den liggende under fri lisens. Det innebærer at den kan gjenbrukes både innenfor og utenfor denne wikien. Vi forutsetter også at bilder du selv har tatt legges ut under fri lisens.
Om du som wikibruker, eller institusjonen eller organisasjonen du er knyttet til, ønsker å legge ut tidligere trykt eller nettpublisert materiale i et omfang som strekker seg utover sitatretten, må dette først avklares med oss på Norsk lokalhistorisk institutt. Det gjelder også om tekstene er falt i det fri eller om du/dere har fått tillatelse fra forfatter/rettighetshaver til å legge det ut. Ofte må det gjøres sjanger- og formmessige endringer, og det er heller ikke alt tidligere publisert materiale som passer inn i wikien.
Brukerne på wikien er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp er i tråd med gjeldende lovgivning og med wikiens retningslinjer. Nettstedet har en administrasjon som først og fremst hjelper og veileder brukere, men som også sørger for ro og orden på wikien. Om du skulle oppdage brudd på opphavsrett eller personvern eller bli utsatt for utilbørlig oppførsel på wikien, ber vi deg melde fra til en administrator eller direkte til Norsk lokalhistorisk institutt, så vil vi ta de nødvendige skritt for å rydde opp.