Lokalhistoriewiki:Hovedside

Mal:Månedens dugnad 2024-06

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.

Smakebiter fra artiklene

Follo landbruksskole i 1934.

Foto: Thorstein Nielsen. Kilde: Ski bibliotek/Ski Historielag

Follo landbruksskole var i drift i 39 år, fra 1922 til 1961. De første årene leide skolen lokaler i Samfunnsbygningen i Ski sentrum. I 1925 flyttet de inn i eget bygg på Finstad. Skolen var en vinterlandbruksskole. Her skulle elevene få den nødvendige teoretiske kunnskapen som trengtes til gårdsdriften. Follo landbruksskole ble grunnlagt av Wilhelm Sigvard Hjorth Dietrichson (1880-1949). Dietrichson ble utdannet som landbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole i 1901. Han hadde flere landbruksrelaterte stillinger før han tiltrådte arbeidet som sekretær i Norsk Landmannsforbund i 1910. I 1918 ble han generalsekretær i forbundet. Dietrichson var også stortingsrepresentant (1918-21), men valgte å trekke seg etter bare en periode. Les mer …

Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda.

Husflid og heimeindustri kjenneteikna Rogalands-bygda Gjesdal på 1800-talet. Eilert Sundt omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si Om Husfliden i Norge frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på heimeindustri eller «protoindustri» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som Ole Nielsen bygde opp på Ålgård frå 1870 av (A/S Aalgaards Uldindustri frå 1874). Les mer …

C.M. Havigs gate 4.

Foto: Zahl (2010)

Byflata (talemål: Byflato; i skrift også: Mosjøens byflate) er et byområde i Mosjøen og tilsvarer stort sett det som en gang var Mosjøen bykommune. Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva og ved begynnelsen av Vefsnfjorden. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med Mathias Bruns gate fra Vefsna og til Nordlandsbanen. Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen ble bykommune i 1875. Det var Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt 1924, da byarkitekt Sverre Pedersen foretok kraftige forandringer for å tilrettelegge for videre vekst. Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...