Ragnar Baartvedt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnar Baartvedt.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1940 (1965)
Ragnar Baartvedts barndomshjem: Kirkestredet 2 A.
Foto: Roy Olsen (2011)

Ragnar Johannes Baartvedt (født 11. mars 1921 i Larvik,[1]død 30. august 1998 i Lødingen)[2] var lektor og programsekretær i NRK. Han laget flere TV-programmer som hadde med skolespørsmål å gjøre.

Baartvedt skrev avsnittet Barndomsbyen i boka Folk og skjebner i Grevens by (1971)[3] og skrev også i spalten Synspunkter fra sidelinjen i Østlands-Posten 1992–1998.

Familie og bosteder

Foreldrene var kontorchef, senere forretningsfører Olav Johannessen Baartvedt (1886–1959) og husmor Agnes Louise, f. Berntsen (1883–1960).[1] Faren var født i Fusa (nå en del av Bjørnafjorden kommune), mens moren var født i Larvik.

Ragnar Baartvedt hadde en eldre søster, Ellen Louise (1919–1975).[4]

Adressen ved fødselen var Storgata 16 (nåværende Kirkestredet 2 A) på Skottebrygga.[1]

Baartvedt ble i 1945 i Sverige gift med cand.mag Hjørdis Johanne Lorentzen (1922–1987). Hun ble født i Egersund. Sammen fikk de tre barn: To døtre og en sønn.

Familien bodde i flere år i Asker kommune.

Unge år

Larvik Svømmeklubb ble 22. mai 1935 stiftet som ei gruppe innen Larvik Turn & Idrettsforening. Baartvedt var én av klubbens tre første instruktører.[5]

Noen av byens damer tok initiativet til og påtok seg arbeidet med å arrangere aftenunderholdningen til inntekt for feltlasarett på Festiviteten 14. november 1939. Programmet ble innledet med at Baartvedt og Steinar Hauge leste sin prolog, som Østlands-Postens utsendte i utgaven av 25. november 1939 mente så sterkt og vakkert ga uttrykk for det kommende slekter kan bygge på etter de tunge tider vi har nå.[6]

Baartvedt var en slagferdig konferensier i revyen På gjensyn, som lokale krefter satte opp på Munken 3. desember 1940.[7]

Han ble våren 1941 tvangssendt av Nasjonal Samling til 90 dagers arbeidstjeneste på arbeidsleiren Holmsbu i Hurum sammen med resten av mennene i 1921-generasjonen fra Larvik og Vestfold. Baartvedt diktet blant annet en sang til leiren kalt «Vestfoldguttas sang».[8]

Utdannelse

Baartvedt avla i 1940 examen artium ved Larviks kommunale høiere almenskole.

Baartvedt begynte å studere filologi under den andre verdenskrig og tok første avdeling ved Statens gymnastikkskole før den ble stengt av tyskerne. Han begynte da sammen med flere andre studenter å distribuere illegale aviser og høre på engelske nyheter. Det førte til at de måtte flykte til Sverige i begynnelsen av 1944.[9] Der ble Baartvedt tilknyttet Reservepolitiet.

Han tok i 1943 norsk bifagseksamen, i 1944 lærerkurs i Uppsala, i 1951 bifagseksamen i pedagogikk, i 1953 hovedfagseksamen og ble cand.philol..

Ved Statens gymnastikkskole i 1946 ble Baartvedt uteksaminert med karakteren 1,63.[10]

Lærer

Baartvedt var i 1942 og 1944 lærervikar ved realskole og gymnas, i 1947 undervisningsoffiser i Tysklandsbrigaden samt i 1947–1948 undervisningsleder i Brigade 472 og 481. Han var 1955–1959 lærerskolelektor ved Tromsø offentlige lærerskole. Baartvedt og 1959–1966 ved Sagene offentlige lærerskole. Baartvedt ble 1962–1963 beordret til tjeneste ved Forsøksrådet for skoleverket.

På Tromsø offentlige lærerskole tok han blant annet initiativ til lyrikkaftener, hvor elevene deltok og bidro med egne dikt.

Baartvedt utarbeidet en oversikt over folkeopplysningsarbeidet i England med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd.[11]

BBC

Baartvedt var i 1950 og 1951 samt 1952–1955 programassistent ved BBCs norske avdeling. Da dronning Elizabeth II av Storbritania ble kronet 2. juni 1953, skildret Baartvedt kroningsprosesjonen på Trafalgar Square på dens tilbaketur fra Westminster Abbey.[11]

NRK

Allerede før Baartvedt ble offisielt tilknyttet NRK laget han kåseriet Typisk engelsk (sent på NRK Radio 19. mars 1952), reportasjen Kirkehelg på Gåsvær (sendt på NRK Radio 27. september 1958) og Lærerutdanninga i Norge (sendt på NRK Fjernsynet 4. mai 1962). I 1961 laget Baartvedt innslag for og var nyhetsoppleser i Dagsrevyen.

For skoleåret 1963–1964 fikk han permisjon fra stillingen ved Sagene offentlige lærerskole med årskontrakt i Dagsrevyen på NRK Fjernsynet og for skoleåret 1964–1965 permisjon med halv stilling med halv årskontrakt i fjernsynet.

Baartvedt var programsekretær i Dagsrevyen 1966–1970, da han ble ansatt i Opplysningsavdelingen i TV med tiltredelse i januar 1971 etter et skoleår som lektor i norsk ved Barnevernsakademiet i Oslo.[12]

NRKs styre ansatte i juli 1968 Baartvedt som programsekretær med utdannelsesstoff som «særlig arbeidsfelt».[13]

Han var også filmoversetter ved fjernsynets filmavdeling.

Baartvedt var reporter sammen med Jon Aanerud da Danmarks tronfølger prinsesse Margrethe giftet seg 10. juni 1967.

Baartvedt var programleder for Onsdagskvelden – med sommergjester i studio (som ble vist 16. august 1967) og En lærer så lenge.... : Lærershow i Store studio (som ble vist 21. september 1968). I førstnevnte imiterte han den amerikanske komikeren Danny Kaye, som han faktisk hadde intervjuet for NRK i 1965.

De voldsomme ungdomsopptøyene i Paris i mai 1968 dannet bakgrunnen for Skjøner du ikke hva jeg sier ? – et debattprogram om generasjonsmotsetninger som ble ledet av Baartvedt. Den to timer lange direktesendte debatten fant sted i Nationaltheatrets lokaler 12. juni mellom klokka 21:00 og 23:00.[14]

Baartvedt laget også en rekke programmer med universitetsreformer som tema og da særskilt utviklingen av de nye universitetene i Storbritannia. Det første programmet Universitet på en ny måte, som ble sendt 23. september 1968, var en 20 minutter lang reportasje fra universitetene i Essex og Sussex. I det andre programmet Problemfritt universitetsliv, som ble sendt 2. oktober, fikk lærere og studenter ved de nye universitetene uttale seg. Baartvedt og Bjørn Nilsen var begge programledere for det 50 minutter lange debattprogrammet, Studentene og demokratiet, som gikk på lufta 8. oktober. Flere inviterte studentledere fra Sverige og Norge deltok. Man diskuterte universitetenes og studentenes rolle i samfunnet.[14]

Baartvedt var programleder sammen med Erik Diesen og Janka Polanyi for TV-9, som gikk 25. oktober 1969–17. januar 1970.

Baartvedt ble i 1971 medlem av den utvidede redaksjonsstaben til programposten Vindu mot vår tid.[15] Han var i 1974 programleder i Kveldsforum.

Baartvedt laget i 1979 en programserie i tre avsnitt om nordmenns oppfatninger av sine egne dialekter. Første program ble sendt 21. september, og siste program ble sendt 5. oktober.

Anne Baggethun og Baartvedt presenterte serien Aargang 1880. En lllustreret Maanedsrevy, hvor de én gang i måneden tok for seg store og små begivenheter fra inn- og utland som fylte aviser og blader det året.[16][17] Første program ble sendt 19. januar 1980, mens siste program ble sendt 7. desember.

Sommerminner – og litt til var tittelen på en programserie som tok for seg kunstnere og deres sommerminner fra barndommen. Carl Nesjar fra Larvik var førstemann ut i programmet som ble sendt 31. juli 1984.

Sommerportrett, som gikk på luften 3. juli 1985, var et møte med Vestfold-jenta Margaret Skjelbred fra Tønsberg om hennes dikt. Programmet var ved Baartvedt.

Hvorfor bygges det ikke nok barnehager?, som ble kringkastet 2. juli 1987, var et møte med barn, foreldre, førskolelærere og myndigheter i Tjølling og Larvik. Programmet var ved Baartvedt.

I Sommerprofil, som ble sendt 21. august 1990, intervjuet Baartvedt kjøgemester og historieforteller Steinar Folde fra Røros.

Baartvedt var ansvarlig for Skal seksåringene bli skolebarn?, som ble vist 20. august 1991. Opptak til programmet med førskoleelevene ved Tjodalyng barneskole ble gjort 4. mars.[18]

Baartvedt ble pensjonist i 1991.

Månelandingen

Redaksjonssekretær Eivind Otto Hjelle kom med idéen om et større program i forbindelse med månelandingen natten til 21. juli 1969.[19] Tittelen ble Mennesket erobrer månen. Henrik Grue Bastiansen skrev i sin bok "Live from moon" · En case-studie i fjernsynets historie (1994) at valget av en programleder som kunne samle alle tråder i Nyhetsavdelingens største satsning var viktig. Det ble stilt store krav til denne personen, ikke minst det å være trygg i studio, kunne improvisere og ta ting på sparket. Ragnar Baartvedt fikk oppdraget. Han var lektorutdannet, hadde skolebakgrunn og var ankermann i Dagsrevyen. Han kunne turnere alle innslag, uventede programforandringer og improvisasjon på strak arm, tilsynelatende uten nerver.[20] Selv gikk Baartvedt sterkt inn for å få med et kulturelt perspektiv.[19]

Programdirektør i NRK Fjernsynet, Otto Nes, møtte opp i studio klokka 02:45 på natten for å gratulere Baartvedt og de andre med godt utført arbeid. De holdt på 15 ½ time i ett strekk.[21]

TV-programmer (i utvalg)

Filmografi

På Bang-Hansen fotografert i 1970 foran plakaten til hans film Douglas.
Foto: Arbeidermagasinet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Utgivelsesår Tittel Rolle Filmtype
1966 Det daglige det Stemme Kortfilm
1970 Douglas Kveldsnyttleseren Langfilm
1972 Motforestilling Nyhetsoppleser Langfilm
1975 Streik! Intervjuer Langfilm

Pål Bang-Hansen fortalte følgende i sin bok Dager med „Douglas” · En norsk spillefilm blir til (1970): «Helt mot slutten av «Douglas» opplyser fjernsynets kveldsnytt om en tragisk ulykke i forbindelse med en demonstrasjon. For å oppnå realismen her, måtte jeg ha en NRK-medarbeider. Ragnar Baartvedt stilte opp, og Trægde laget værmelding etterpå.»[22]

Diskografi

LP-plate

Utgivelsesår Tittel Platemerke og katalognummer Merknad
1965 Radio Skagerak slår igjennom Triola TNBL 815 Medvirkende

Stuper og svømmer

Baartvedt fikk en fjerdeplass i øvelsen stup, gutter 15–17 år i skolesvømmingen i Sandefjord 30. august 1936.[23]

Baartvedt ble nummer to i øvelsen rette stup, herrer og gutter under det store stevnet som ble holdt av svømmegruppa i Kragerø Turnforening 23. juli 1939.[24] Agnes Vel arrangerte 5. august 1939 sin første Agnes-fest. Svømme- og stupoppvisning av Larvik Turns svømmegruppe var første post på programmet. Baartvedt ble nummer tre i øvelsen rette stup, herrer. Her slo han den kommende norgesmester i stup i 1952, Jan Høeg, som ble nummer fire.[25]

Stafettsvømmingen «Larviksfjorden rundt» gikk av stabelen for første gang 20. august 1939. Ved siden av denne ble det avholdt noen stupøvelser. Baartvedt ble nummer tre både i øvelsen rette stup, herrer og i øvelsen sviktstup, herrer. I førstnevnte slo han igjen Jan Høeg, som også denne gang ble nummer fire.[26]

I pokalkonkurransen på Herøya mellom Sandefjord, Larvik og Herøya 27. august 1939 fikk Baartvedt en fjerdeplass i øvelsen 100 meter bryst herrer og en sjetteplass i øvelsen stup, herrer.[27]

Speider

Det sto i Amtstidendes speiderspalte i utgaven av 19. januar 1935 at Baartvedt var én av i alt 22 førstegrads speidere i Larvik Speiderguttavdeling.[28]

Han ble i 1937 tildelt 18 merker snor.[29]

I landspatruljekonkurransen i 1939 deltok over 400 speiderpatruljer fra hele Norge. «Hauk», 5te Larvik – med Baartvedt som patruljefører – ble nummer 23.[30]

5. Larvik Tropps 20-årsjubileum ble holdt på Larvik Menighetshus 14. september 1949. Troppens ærespatrulje bar navnet Luskepatruljen. På festen ble syv stykker utnevnt som «luskere», deriblant Baartvedt.[31]

Verv

Baartvedt ble på årsmøtet til Larvik Turns svømmegruppe 6. oktober 1938 valgt til medlem av styret.[32]

Baartvedt ble i august 1939 sammen med Bernhard Schirmer valgt til medlem av larviksrussens styre som redaktør.[33]

Baartvedt var 1958–1959 både formann for SFU Tromsø og Foreningen Nordens Tromsøavdeling. Han var 1961–1963 nestformann for Sagene lokallag av Norsk lærerskolelag og medlem av styret til Norsk lærerskolelag.

Han var 1972–1998 medlem av styret for Studenterhuset i Schultz' gate i Oslo og var i mange år leder.

Annet

Baartvedt var i flere år lærer og veileder for Studentersamfundets Fri Undervisning samt fra nummer 6, 1964 redaktør for Pedagogen.

Han holdt 17. mai 1966 tale for dagen under festarrangementet på Bøkeskogen og første pinsedag 1974 talen under Utflytterdagen på samme sted. Baartvedt holdt tale for dagen 23. august 1981 under «Kvelde-dagene 1981».

Larvik Kulturutvalg og Larvik Historielag gikk sammen om «Gamle Larvik i ord og toner» 16. oktober 1973, hvor Baartvedt intervjet eldre larviksfolk. I kulturutvalgets hvalfangeraften «Guttane på isen» 22. oktober 1974 intervjuet han eldre hvalfangere, mens han på «Seilskuteaften» 2. oktober 1975 intervjuet to gamle seilskutefarere. Alle disse arrangementene ble holdt i Larvik Kunstforenings lokaler.

Baartvedt var medlem av juryen til Landslaget for språklig samlings litteraturpris[34] fram til 1997.[35]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1905-1933. Digitalarkivet.
  2. ↑ Person: Ragnar Johannes Baartvedt. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
  3. ↑ Wellberg, Finn (1971). Folk og skjebner i Grevens by.
  4. ↑ Person: Ellen Louise Baartvedt. Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
  5. ↑ Johansen, Birger (22. mai 1985). Lykkelig skilt, født på ny — nå livskraftig 50-åring. Østlands-Posten.
  6. ↑ Aftenunderholdningen til inntekt for feltlasarett. Østlands-Posten (25. november 1939).
  7. ↑ „På gjensyn“ i Munken igår. Østlands-Posten (4. desember 1940).
  8. ↑ Hansen, Kjeld-Willy (18. august 2001). «Ved foten spade! På aksel spade!». Østlands-Posten.
  9. ↑ Anthonsen, Terje (13. februar 1965). Larviks-folk i hovedstaden. Østlands-Posten.
  10. ↑ Statens Gymnastikkskole. Østlands-Posten (3. januar 1947).
  11. ↑ 11,0 11,1 Larviksgutt får morsom oppgave ved kroningen. Østlands-Posten (16. mai 1953).
  12. ↑ 50 år. Østlands-Posten (10. mars 1971).
  13. ↑ Dahl, Hans-Fredrik og Bastiansen, Henrik G. (10. mars 1971). Over til Oslo · NRK som monopol 1945–1981. J.W. Cappelens forlag A/S.
  14. ↑ 14,0 14,1 Werenskjold, Rolf (2011). That's the Way it is? · Medienes rolle i proteståret 1968. Universitetet i Oslo.
  15. ↑ Kommer i TV hver uke til høsten. Østlands-Posten (13. september 1971).
  16. ↑ «Aargang 1880». Østlands-Posten (4. januar 1880).
  17. ↑ Illustrert månedsmagasin fra 1880. Østlands-Posten (18. januar 1980).
  18. ↑ Sørdahl, Roger W. (4. mars 1991). NRK-TV filmer på Tjodalyng-førskole. Østlands-Posten.
  19. ↑ 19,0 19,1 ast. (22. juli 1969). „Nå drar jeg til Kaupang”. Arbeiderbladet.
  20. ↑ Bastiansen, Henrik Grue (1994). "Live from moon" · En case-studie i fjernsynets historie. Norsk forskningsråd.
  21. ↑ Werenskiold, Nils (1969). Fjernsynets hemmelige liv. Bjørnsen & Schram Forlag A/S.
  22. ↑ Bang-Hansen, Pål (1970). Dager med „Douglas”· En norsk spillefilm blir til. Gyldendal Norsk Forlag.
  23. ↑ Skolesvømmingen i Sandefjord. Østlands-Posten (31. august 1936).
  24. ↑ Stort svømmestevne i Kragerø. Nybrott (25. juli 1939).
  25. ↑ Larvikssvømmerne laget flott stevne i Agnes lørdag!. Nybrott (7. august 1939).
  26. ↑ „Larviks-fjorden rundt blev en suksess“. Østlands-Posten (21. august 1939).
  27. ↑ Overlegen seier for Larviks-svømmerne'. Nybrott (28. august 1939).
  28. ↑ Første-grads speidere i Larvik avdeling. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (19. januar 1935).
  29. ↑ 18 merker snor. Speiderspalten. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (11. desember 1937).
  30. ↑ I landspatruljekonkurransen. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (19. september 1936).
  31. ↑ Jubileum i 5. tropp med telegrammer fra Larvik og like til Warszawa. Østlands-Posten (15. september 1949).
  32. ↑ Larvik Turns svømmegruppes årsmøte. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (7. oktober 1938).
  33. ↑ Larviks-russen. Østlands-Posten (1. september 1939).
  34. ↑ Ringheim, Gunnar (2. desember 1987). Pris til Ambjørnsen. Østlands-Posten.
  35. ↑ Språklig samlings litteraturpris. Femti år for folkemålet · Utvalgte artikler fra bladet Språklig samling. Landslaget for språklig samling (2009).

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ragnar_Baartvedt&oldid=1907195»