Christian IV
| Christian IV | |
|---|---|
| |
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Danmark-Norge |
| Regjeringstid: | 1588–1648 |
| Valgspråk: | Fromhet styrker Riket |
| Fødselsdato: | 12. april 1577 |
| Bortgang: | 28. februar 1648 |
| Dødssted: | Rosenborg slott, København |
| Foreldre: | Frederik II og Sophie av Mecklenburg |
| Ektefelle(r): | Anna Kathrine av Brandenburg |
| Barn: | Minst 23 barn, se liste |
Christian IV, også kjent som Christian Quart eller Kristian Kvart, var konge av Danmark-Norge fra 1588 til 1648. Han var sønn av Frederik II og Sophie av Mecklenburg, og tilhørte således huset Oldenburg.
Han var bare elleve år gammel da faren døde, og det ble derfor utnevnt en formynderregjering bestående av fire medlemmer av Riksrådet. Først i 1596 ble han kronet. Året etter giftet han seg med Anna Kathrine av Brandenburg, som han fikk seks barn med. Blant disse var den neste kongen, Frederik III. Hun døde i 1612, og da hadde kongen allerede innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han også fikk barn med. Hans neste elskerinne ble Karen Andersdatter, som han fikk tre barn med. Deretter ble han gift til venstre hånd med Kirsten Munk, og fikk med henne tolv barn. Blant dem var Leonora Christian, som femten år gammel giftet seg med Corfitz Ulfeldt. Ekteskapet endte da kongen beskyldte Kirsten Munk for utroskap og lot seg skille fra henne. Fra 1629 levde han sammen med Vibeke Kruse, og fikk to barn med henne. Totalt fikk kongen 23 barn man kjenner til, og det er på ingen måte utenkelig at det var flere som ble født av kvinner av lavere stand.
Politikk
For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.
Kongen delte også ut handelsmonopoler til kjøpsteder, også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive apotek i landet[1]. Denne ble gitt til Nicolaus de Freundt i Bergen den 13. desember 1595, og resulterte i etableringen av Svaneapoteket. I 1599 gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.
Han grunnla også tre byer i Norge: Christiania, Christianssand og Konningsberg. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter bybrannen i 1624. Den ble flyttet til den andre siden av Bjørvika, fra Gamlebyen til området ved Kvadraturen. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved Otras utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom 1630 og 1635. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.
Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske leiesoldater. Fra 1611 til 1613 ble Kalmarkrigen utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.
I 1625 førte Christian IV Danmark inn i Tredveårskrigen, til tross for motstand fra Riksrådet. Dette foretaket gikk ikke godt, og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland. Etter kamper i Tyskland i 1627 fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en stående hær basert på verneplikt i Norge. I 1643 rykket svenske styrker gjennom Jylland under Hannibalfeiden. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet da en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Med freden i Brömsebro endte forsøket på å dominere Norden, og Jemtland og Herjedalen ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet.
Barn
Med dronning Anna Kathrine
- Frederik - 1599
- Christian den udvalgte prins Christian 1603
- Sofie 1605
- Elisabeth 1606
- Frederik 1609 (senere Frederik III)
- Ulrik 1611
Med Kirsten Madsdatter
Med Karen Andersdatter
Med Kirsten Munk
- Anne Cahthrine Christiansdatter 1618 gm Frands Rantzau
- Sophie Elisabeth Christiansdatter 1619 gm. Christian von Pentz
- Leonora Christina Christiansdatter 1621 gm Corfitz riksgreve Ulfeldt: se Brockenhuus.
- Valdemar Christian 1622
- Elisabeth Augusta Christiansdatter 1623 gm Hans Lindenov
- Frederik Christian 1625
- Christiane Christiansdatter 1626 gm Hannibal Sehested
- Hedevig Christiansdatter 1626 gm Ebbe Ulfeldt
- Marie Cathrine Christiansdatter 1628
- Dødfødt
- Dødfødt
- Dorothea Elisabeth Christiansdatter 1629
Med Vibeke Kruse
- Ulrik Christian Gyldenløve (1630-1658), kongens yndlingssønn, 1654 generalmajor; da Karl X 1658 angrep Kbh. ledet han forsvaret av den mest utsatte voll-linje og foretok dristige utfall, men i desember samme år døde han av febersykdom til alles store sorg.
- Elisabeth Sophie Gyldenløve (1633-1654) gift i 1643 med Claus von Ahlefeldt til Bramstedt, Klein Nordsee og Schierensee (1614 på Gjelting-1674), 1660 general og øversbefalende over militsen i Norge og befalingsmann over Trondheims amt, 1669 feltmarskalk. Datteren Christine Sophie Amalie von Ahlefeldt til Ulriksholm (arvet etter morbroren Ulrik Christian Gyldenløve) og Bramstedt (1649-1729) ble 3 ganger gift, nemlig gift i 1669 med oberst og sjef for holstenske rytterreg. Claus von Oertzen til Rederank og Scharstorf (1638 i Mecklenburg-94), skilt 1682; gift i 1683 (hemmelig) med Johann Gottfried friherre von Kielmansegg av den østerrikske slekt, dansk oberstløytnant (+ 1724), skilt; gift 3. gang med russisk generalmajor Johan Carl friherre Diede zum Fürstenstein, med hvem hun fikk etterkommere, om enn slekten Diede utdøde i mannsstammen i 1807.
| Forgjenger: Frederik II |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Frederik III |