Torsø herregård
Tose (Thorsø herregård) er en tidligere adelig setegård som ligger i Torsnes i Fredrikstad kommune. Gården ligger øst i kommunen og vest for Tosekilen, og har g.nr. 687, b.nr. 1. Dens arealer omfatter i 2009 ca. 1100 dekar benyttet til jordbruk, ca. 7000 dekar skog og 6000 dekar annet areal. Ved Mjølnaren sydøst for gården har man hatt både sag og møller ved et mindre vannfall når vannføringen var stor nok, noe andre gårder i Torsnes eller Borge ikke hadde mulighet for.
Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1472 i forbindelse med skifte av arv.[1] Gården ble da kalt Tosowe nedræ Tosove, noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca 1400.
Tose ble antagelig adelig setegård da den på slutten av 1500-tallet kom i kansler Oluf Kalips' eie[2] . Da den senere kom i Steen Willumsens eie ble den utviklet slik at den i 1639 var landets tredje største gård med hensyn til areal, kun forbigått av Hafslund og Sem ved Tønsberg. Willumsen eide forøvrig begge setegårdene i Torsnes / Borge en periode, han satt på Nes da Thorsø tilfalt ham som betaling for et lån til Christian Schnitter.
Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt Tose opp igjennom årene. Familiene Bildt og Sehested hadde sete her, senere fulgt av familien Møller, med Katti Anker Møller som et av de mest kjente medlemmene. Under et besøk hos Edvard og Dikka Møller i siste halvdel av det 19. århundre skal Bjørnstjerne Bjørnson ha skrevet Sigurd Jorsalfar her.
Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i empire med noen innslag av jugendstil, etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899.
I Oluf Ryghs verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som Tose[3] og han gir den følgende forklaringen på navnet:
- «Þórshof, kaldet efter et til Tor viet Tempel. Jfr. Bygdens Navn Þórsnes. I de fleste Tilfælde lyder dette paa adskillige Steder forekommende Gaardnavn nu Toso eller Tosu.»
Videre gies det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er Tosße (NRJ I 27.), Touffse (1/1 1604) og Thousøe med Nord Thousøe, Breche og Breuigh (1667). Skrivemåten Thorsø er kjent fra 1762.
I dag varierer skrivemåten av navnet mellom Thorsø, Torsø og Tose. Dagens eiere skriver Thorsø eller Thorsø herregård.[4] Kartverkets praksis har variert, men har festet seg ved Tose som hovedform (se innlegg på samtalesiden). Rygh angir den lokale uttalen ca. 1900 til «tose» (tó`se). Den formen er fremdeles i bruk lokalt, men mange har overtatt skriftformen Thorsø/Torsø også i uttalen.
Fra oldtid til middelalder
Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som Hunn eller Nes. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at Tose (Torshov) kan ha vært stedet der beboerne på Hunn og muligens også på Holm hadde sitt gudehov[5]. Blant funnene som ble registrert i 1966 er tre stenøkser og en stenklubbe. Rundt gården, på grensen mellom ut- og innmark ligger tre grupper gravhauger og i videre befinner tre bygdeborger fra folkevandringstiden seg innenfor gårdens grenser i det 21. århundre. Antagelig var disse borgene knyttet til tre ulike gårder, Langvik, Fedje og Thorsø selv.
En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, knarrer, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her.
Ved hovedhusets inngangsparti ligger to store runestener fra slutten av 1200-tallet. Tekstene på disse lyder «Aslakr gjerdi mik. Runar ek reist ok raddna stafar ver» og «Nikolas Atlason gjerdi runar á mórgum hall»[6] . Stenene nevnes i Monumenta Danica fra 1643, med en tegning av runene som ble gjort i 1626 og den ene av stenene befant seg da på gården Holm mens den andre lå under hjørnet på en låvebygning som hadde blitt oppført 60 år før. Klavestad mener at stenene kan ha blitt flyttet fra den nå revne middelalderkirken på Holm, og at dette kan ha hatt vært med på å øke gårdens status som setegård og gods. Ifølge sagn som nevnes av Peder Alfsøn i 1626 og Sophus Bugge i 1887[7] , skal det ha vært totalt tre runestener, den tredje skal ha endt noen bysseskudd ute i Knarrvika ved gården:
| En kjærring bar de tre stenene i vesken sin, og kastet dem med strømpebandet sitt fra Storhougheien i Borge sogn etter Holms kirke. Den tredje ligger ute i Knarrviken og skal ses når det er lavt vann. | ||
Den tidligste skrevne historien
Som nevnt i innledningen handlet den første skrevne kilden om et arveoppgjør som fant sted mellom arvingene etter Alf Haraldssøn 3. mai 1472. Det er beskrevet i brev 885 i Diplomatarium Norvegicums bind to, og her nevnes at blant annet at en av eiendommene Agnes Alvsdatter Bolt arvet var Tosowe nedræ i «Obyghæ skyffredhæ» (Åbygge skipreide, som tilsvarer bygdene Onsøy, Borge og Torsnes).
Setegård og storgård
Frem til slutten av 1570-tallet, da gården kom i Oluf Calips' eie
Liste over eiere
| ca 1400 | Alv Haraldssøn Bolt |
| 1400-tallet | Katharina Jonsdatter |
| 1424-1440 | Jens Hjärne |
| 1472- ???? | Agnes Alvsdatter Bolt |
| 1496? | Alv Knutssøn |
| 1496-1502? | Knut Alvssøn |
| 1574 | Elin Mogensdatter |
| ca 1578-1592 | Oluf Calips, adlet 1550 og senere utnevnt til rikets kansler. Thorsø fikk antagelig i hans tid status som adelig setegård. |
| 1592-1624 | Oluf Kalips' enke, Fru Inger Jørgensdatter Litle. |
| 1624-1647 | Steen Willumsen Rosenvinge, fru Ingers nieses mann |
| 1647-ca 1656 | Birgitte Clausdatter |
| ca 1650-ca 1656 | Christian Schnitter, skyldsatte Thorsø hos eieren av Nes, Vincents Bildt. |
| 1657-1658 | Vincents Bildt, iflg skyldbrev fra Schnitter. |
| 1658-1660 | Else Andersdatter Friis |
| 1660-1667 | Ida Sophie Bildt |
| 1660-1679 | Fredrik Otto Budde |
| 1660- | Inger Bildt |
| 1660-1693 | Knut Bildt |
| 1693-1699 | Familien Bildt |
| 1699-1719 | Johan Fredrik Heusner |
| 1719-1758 | Knud Gyldenstierne Sehested |
| 1758-1764 | Frederika Augusta Heusner Sehested |
| 1764-1785 | Johan Fredrik Sehested |
| 1785-1786 | Pauline Fabritius de Tenagel |
| 1786-1791 | Thomas Andersen Stang |
| 1791-1792 | Anna Sylvia Leganger Stang |
| 1792-1810 | Lorentz Caspar Schnitler |
| 1810-1814 | Hans Angell Gude |
| 1814-1859 | Karen Resch Gude, enke etter Hans Angell Gude, gift med Zacharias Møller. |
| 1818-1861 | Zacharias Møller |
| 1861-1865 | Arvingene etter Zacharias Møller |
| 1865-1885 | Edvard Møller |
| 1885-1937 | Kai Møller |
| 1937-1953 | Tove Mohr |
| 1953-1987 | Kai Møller Mohr |
| 1987-d.d. | Gustav Thorsø Mohr |
Husmannsplasser under gården i 1723
I Norske Gaardnavne nevnes de følgende husmannsplassene under Tose, som var gårdens daværende navn:
- Brewig
- Haseldalen
- Langwig
- Myra
- Oxtendalen (Feil for Øxendalen)
- Qwernebauen
- Rafnehuset
- Schielle
- Schougen
- Wragebouen
- Ørbech
Oluf Rygh omtaler videre husmannsplassene Brewig og Schielle under «Forsvundne Navne», mens Ørbech, som ligger i Ullerø Sogn i Skjeberg, er opptatt i matrikkelen der (nr. 154).
Referanser og kilder
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind II, side 659, nr. 885
- ↑ Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 15, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223
- ↑ Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind 1, side 276-277 (Faksimile 1999)
- ↑ Thorsø Herregårds hjemmesider
- ↑ Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 23, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223
- ↑ Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 26, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223
- ↑ Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 28, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223