Torsø herregård

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Tose»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedbygningen på Torsø herregård før brannen i 1899.
Flyfoto av tunet fra 1970-åra.

Torsø herregård (også Tose, Thorsø eller Thorsø herregård) er en tidligere adelig setegård som ligger i Torsnes i Fredrikstad kommune. Gården ligger øst i kommunen og vest for Tosekilen, og har g.nr. 687, b.nr. 1. Dens arealer omfatter i 2009 ca. 1100 dekar benyttet til jordbruk, ca. 7000 dekar skog og 6000 dekar annet areal. Ved Mjølnaren sydøst for gården har man hatt både sag og møller ved et mindre vannfall når vannføringen var stor nok, noe andre gårder i Torsnes eller Borge ikke hadde mulighet for. Tose lå fram til 1910 i Borge kommune, fra 1910 til 1964 i Torsnes etter delinga av Borge, fra 1964 igjen i Borge etter gjenforeninga med Torsnes, og siden 1990 i Fredrikstad, etter at Borge ble en del av den nye storkommunen.

Gården nevnes for første gang i en skriftlig kilde i 1472 i forbindelse med skifte av arv.[1] Gården ble da kalt Tosowe nedræ Tosove, noe som angir at Tosowe antagelig var delt i to. Den skal også være nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca 1400.

Tose ble antagelig adelig setegård da den på slutten av 1500-tallet kom i kansler Oluf Kalips' eie[2] . Da den senere kom i Steen Willumsens eie ble den utviklet slik at den i 1639 var landets tredje største gård med hensyn til areal, kun forbigått av Hafslund og Sem ved Tønsberg. Willumsen eide forøvrig begge setegårdene i Torsnes / Borge en periode, han satt på Nes da Thorsø tilfalt ham som betaling for et lån til Christian Schnitter.

Flere andre mer eller mindre kjente personer har eid eller besøkt Tose opp igjennom årene. Familiene Bildt og Sehested hadde sete her, senere fulgt av familien Møller, med Katti Anker Møller som et av de mest kjente medlemmene. Under et besøk hos Edvard og Dikka Møller i siste halvdel av det 19. århundre skal Bjørnstjerne Bjørnson ha skrevet Sigurd Jorsalfar her.

Hovedbygningen med én sidefløy ble i 1900 oppført i empire med noen innslag av jugendstil, etter arkitekt Olaf Lilloes tegninger. Våningshuset den erstattet ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet og hadde to sidefløyer, men brant ned i 1899.

Gårdsnavnet

I Oluf Ryghs verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som Tose[3] og han gir den følgende forklaringen på navnet:

«Þórshof, kaldet efter et til Tor viet Tempel. Jfr. Bygdens Navn Þórsnes. I de fleste Tilfælde lyder dette paa adskillige Steder forekommende Gaardnavn nu Toso eller Tosu.»

Videre gies det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er Tosße (NRJ I 27.), Touffse (1/1 1604) og Thousøe med Nord Thousøe, Breche og Breuigh (1667). Skrivemåten Thorsø er kjent fra 1762.

I dag varierer skrivemåten av navnet mellom Thorsø, Torsø og Tose. Dagens eiere skriver Thorsø eller Thorsø herregård.[4] Kartverkets praksis har variert, men har festet seg ved Tose som hovedform (se innlegg på samtalesiden). Rygh angir den lokale uttalen ca. 1900 til «tose» (tó`se). Den formen er fremdeles i bruk lokalt, men mange har overtatt skriftformen Thorsø/Torsø også i uttalen.

Kartverket har fattet flere navnevedtak for gården. Det eldste er fra 1. januar 1886, da formen Tose ble vedtatt. 21. august 1960 ble så formen Thorsø herregård godkjent som alternativ form, og 1. januar 1966 ble formen Torsø herregård lagt til. Sistnevnte er nå anbefalt form, med presiseringa: «Tose er namnet på hovudmatrikkelen, under med mindre skrift kan då stå 'Torsø herregård'». Formen Torsø herregård gjaldt dermed bare selve herregårdstunet, mens matrikkelgården som helhet fortsatt hadde Tose som offisielt navn. Et ytterligere vedtak ble fatta 28. oktober 1987, da eieren villa ha skrivemåten Thorsø, altså uten leddet herregård, godkjent og fikk innvilget dette[5]. Etter en gjennomgang av vedtakene står pr. september 2014 Torsø herregård som vedtatt og anbefalt form, mens de andre formene er vedtatt og ikke anbefalt. Det er ikke presisert om klausulen i vedtaket av 1966 fortsatt gjelder, men i og med at Torsø herregård er eneste anbefalte form kan det se ut til at man nå ser bort fra den begrensninga.

Fra oldtid til middelalder

Flere arkeologiske funn som tyder på tidlig bosetting er gjort på Tose, selv om navnet angir at gården nok ikke er blant de eldste slik som Hunn eller Nes. Lars Ole Klavestad nevner muligheten for at Tose (Torshov) kan ha vært stedet der beboerne på Hunn og muligens også på Holm hadde sitt gudehov[6]. Blant funnene som ble registrert i 1966 er tre stenøkser og en stenklubbe. Rundt gården, på grensen mellom ut- og innmark ligger tre grupper gravhauger og i videre befinner tre bygdeborger fra folkevandringstiden seg innenfor gårdens grenser i det 21. århundre. Antagelig var disse borgene knyttet til tre ulike gårder, Langvik, Fedje og Thorsø selv.

En liten bukt ved gården heter Knarrvika, noe som angir at det kan ha vært en havn for lasteskuter, knarrer, her i middelalderen. Det er kjent at Thorsøkilen var en viktig kommunikasjonsåre. Men navnet knarrvika gir ikke noen entydig forklaring på dets opphav. En annen forklaring på navnet er at en knarr har sunket her.

Ved hovedhusets inngangsparti ligger to store runestener fra slutten av 1200-tallet. Tekstene på disse lyder «Aslakr gjerdi mik. Runar ek reist ok raddna stafar ver» og «Nikolas Atlason gjerdi runar á mórgum hall»[7] . Stenene nevnes i Monumenta Danica fra 1643, med en tegning av runene som ble gjort i 1626 og den ene av stenene befant seg da på gården Holm mens den andre lå under hjørnet på en låvebygning som hadde blitt oppført 60 år før. Klavestad mener at stenene kan ha blitt flyttet fra den nå revne middelalderkirken på Holm, og at dette kan ha hatt vært med på å øke gårdens status som setegård og gods. Ifølge sagn som nevnes av Peder Alfsøn i 1626 og Sophus Bugge i 1887[8] , skal det ha vært totalt tre runestener, den tredje skal ha endt noen bysseskudd ute i Knarrvika ved gården:

En kjærring bar de tre stenene i vesken sin, og kastet dem med strømpebandet sitt fra Storhougheien i Borge sogn etter Holms kirke. Den tredje ligger ute i Knarrviken og skal ses når det er lavt vann.

Den tidligste skrevne historien

Som nevnt i innledningen handlet den første skrevne kilden om et arveoppgjør som fant sted mellom arvingene etter Alf Haraldssøn 3. mai 1472. Det er beskrevet i brev 885 i Diplomatarium Norvegicums bind to, og her nevnes at blant annet at en av eiendommene Agnes Alvsdatter Bolt arvet var Tosowe nedræ i «Obyghæ skyffredhæ» (Åbygge skipreide, som tilsvarer bygdene Onsøy, Borge og Torsnes).

Setegård og storgård

Frem til slutten av 1570-tallet, da gården kom i Oluf Calips' eie

Liste over eiere

ca 1400 Alv Haraldssøn Bolt
1400-tallet Katharina Jonsdatter
1424-1440 Jens Hjärne
1472- ???? Agnes Alvsdatter Bolt
1496? Alv Knutssøn
1496-1502? Knut Alvssøn
1574 Elin Mogensdatter
ca 1578-1592 Oluf Calips, adlet 1550 og senere utnevnt til rikets kansler. Thorsø fikk antagelig i hans tid status som adelig setegård.
1592-1624 Oluf Kalips' enke, Fru Inger Jørgensdatter Litle.
1624-1647 Steen Willumsen Rosenvinge, fru Ingers nieses mann
1647-ca 1656 Birgitte Clausdatter
ca 1650-ca 1656 Christian Schnitter, skyldsatte Thorsø hos eieren av Nes, Vincents Bildt.
1657-1658 Vincens Bildt, iflg skyldbrev fra Schnitter.
1658-1660 Else Andersdatter Friis
1660-1667 Ida Sophie Bildt
1660-1679 Fredrik Otto Budde
1660- Inger Bildt
1660-1693 Knut Bildt
1693-1699 Familien Bildt
1699-1719 Johan Fredrik Heusner
1719-1758 Knud Gyldenstierne Sehested
1758-1764 Frederika Augusta Heusner Sehested
1764-1785 Johan Fredrik Sehested
1785-1786 Pauline Fabritius de Tenagel
1786-1791 Thomas Andersen Stang
1791-1792 Anna Sylvia Leganger Stang
1792-1810 Lorentz Caspar Schnitler
1810-1814 Hans Angell Gude
1814-1859 Karen Resch Gude, enke etter Hans Angell Gude, gift med Zacharias Møller.
1818-1861 Zacharias Møller
1861-1865 Arvingene etter Zacharias Møller
1865-1885 Edvard Møller
1885-1937 Kai Møller
1937-1953 Tove Mohr
1953-1987 Kai Møller Mohr
1987-d.d. Gustav Thorsø Mohr

Husmannsplasser under gården i 1723

I Norske Gaardnavne nevnes de følgende husmannsplassene under Tose, som var gårdens daværende navn:

  • Brewig
  • Haseldalen
  • Langwig
  • Myra
  • Oxtendalen (Feil for Øxendalen)
  • Qwernebauen
  • Rafnehuset
  • Schielle
  • Schougen
  • Wragebouen
  • Ørbech

Oluf Rygh omtaler videre husmannsplassene Brewig og Schielle under «Forsvundne Navne», mens Ørbech, som ligger i Ullerø Sogn i Skjeberg, er opptatt i matrikkelen der (nr. 154).

Se også

Referanser

  1. Diplomatarium Norvegicum, bind II, side 659, nr. 885
  2. Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 15, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223
  3. Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind 1, side 276-277 (Faksimile 1999)
  4. Thorsø Herregårds hjemmesider
  5. Se Kartverkets faktaark
  6. Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 23, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223
  7. Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 26, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223
  8. Klavestad, Lars Ole: Historiske endringer i kulturlandskapet på Thorsø herregård, s. 28, Gyldenstierne forlag 1999, ISBN 8292159223

Kilder og litteratur

Koordinater: 59.1614° N 11.09378° Ø