Forside:Valdres

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Bagn i Sør-Aurdal.
Foto: John Erling Blad

Bagn er et tettsted i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Det er kommunens administrasjonssenter og dens største tettsted. Det er en del trevareindustri i Bagn, og man finner også et kjøpesenter der. Pr. 2016 hadde Bagn 712 innbyggere.

Bagn bygdesamling ligger i Dølven, omkring åtte kilometer sør for selve Bagn.

Galleri

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.8224861° N 9.5520611° Ø

  Les mer…


Lybekk er en gard i tidligere Lundstein skolekrets, Etnedal i Valdres (gnr. 126, bnr. 43 og 78). Stedet ligger litt sør for Lundebrua og har om lag 70 mål dyrka jord, 282 mål skog og 89 mål anna areal. Lybekk hørte opprinnelig til garden Lunde (bnr. 1), og er i 1900-folketellinga kalt husmannsplass. I andre kilder kalles Lybekk et forpakterbruk. Forfatteren Sigurd Lybeck vokste opp her, og kjøpte garden i 1948 av Follum Fabrikker. Bedriften hadde sia 1889 eid Lunde. Stedsnavnet Lybekk er utbredt på østlandsbygdene. I Norske Gaardnavne tolkes navnet ofte som ei oppkalling etter hansabyen Lübeck. Dette kan også gjelde Lybekk i Etnedal, men her kan også beliggenheten i nærheten av elva Etna være en del av navnebakgrunnen.  Les mer…


Johannes.
Reversen til fotografiet som viser matrosen Johannes.

Nils Torgersen Aastad (fødd 1858 i Vestre Slidre, død 1895) var fotograf.

Han var son av gardbrukar Torger Aastad. Overtok i 1881 den fotografforretninga som var starta av H.J. Ridste i 1879 i Jomfru Olsens Atelier, Apothekergaden 12b i Horten («Hr. Bonnevies forrige Atelier»). I 1888 flytte han til Apothekergaden 9 og dreiv der til han døydde i september 1895. I åra 1887-89 hadde han atelier i Christiania òg, og han hadde òg atelier i Holmestrand (muligens overteke av Louise Wold) ei stund. Etter at han døydde vart forretninga seld til Carl F. Peters, som hadde ho i eit år. I 1897 kom J. Moirée Breilann, som averterte at han som «Aastads Eftfl.» hadde teke over etter Peters, men han reiste frå Horten allereie i 1898.

Registrerte verkestader:

  • 1881-1888: Horten, Apothekergaden 12b.
  • 1888-1895: Horten Apothekergaden 9 og Holmestrand.
  • 1887-1889: Oslo Skippergaden 32.

Kjelder


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Valdres er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
  Les mer…