Forside:Valdres

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.

A – Å

I nyhetene

Bagn Bygdesamling er et friluftsmuseum i Sør-Aurdal. Det ligger i Dølven, omkring åtte km sør for Bagn, og er en del av Valdres Folkemuseum. Samlingen ble opprettet på initiativ fra Olaus Islandsmoen, og ligger rett nedenfor gårdstunet på Islandsmoen. Museet har tolv tømmerbygninger fra området og et lokale for en permanent utstilling. I tillegg kommer utstillingsområder på Sandviken og gården Bagnsbergatn som er et fredet krigsminne. Den permanente utstillingen tar blant annet for seg to av kommunens store sønner, Sigurd Islandsmoen og Mikkjel Fønhus. Det er også arkeologiske funn fra steinalderen og jernalderen, tekstiler, klær, møbler og husgreåd fra senere tider, gjenstander knyttet til håndverk, jakt, fiske og gårdsdrift og en utstilling som tar for seg andre verdenskrig.  Les mer…

Sør-Aurdal · Nord-Aurdal · Etnedal · Vestre Slidre · Østre Slidre · Vang

Braka
Alt. navn:	Braker
Sted:	Leirskogen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Sør-Aurdal
Gnr.:	44

Braka er en matrikkelgård (gnr. 44) i bygda Leirskogen i Sør-Aurdal kommune i Valdres. I henhold til sagn overnattet Hellig Olav på gården «Brage». Gården er antatt å være restene av det gamle gårdstunet på Stabburshaugen.

Kilder og litteratur

• Faktaark fra Kartverket.
• Norske Gaardnavne.

Videre lesing

• Gjermundsen, Jon Ola: Gard og bygd i Sør-Aurdal. B. Kyrkjebjørgo, Øystre Bagn, Leirskogen, Dølve og Hølera. Utg. Sør-Aurdal kommune/Valdres bygdeboks forlag.1988. 743 s. ISBN 82-991593-3-4. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 273-293.  Les mer…

Widar Aspeli (født 8. juni 1956 på Hamar) er utdannet førskolelærer og arbeider som forfatter og litteraturformidler. Han vokste opp midt i Hamar by. Fra 1984 til 1999 bodde han i Vestre Slidre i Valdres, men bor nå igjen på Hamar.

Han begynte å interessere seg for fortelling mens han arbeidet i barnehage og laget små «øyeblikksfortellinger» sammen med ungene. Etter hvert begynte han å skrive for seg sjøl, noe som etter hvert resulterte i flere serier til Barnetimen for de minste i NRK. De første småbarnsbøkene hans baserer seg på disse opplesingsseriene.

Etter hvert har skriveriene til Aspeli delt seg i to. Den ene skrivedelen er som skjønnlitterær forfatter. Den andre er knyttet til barnehagen og omkringliggende fagfelt. Det dukker også opp spennende møteplasser i rommet mellom det faglitterære og skjønnlitterære. Han har gjennom den skjønnlitterære produksjonen arbeidet innenfor flere sjangre: Bøker, opplesningsserier for radio, teater, og barne-TV. Aspeli har også skrevet tekst til musikk. Han har reist mye på rene forfatterbesøk både i barnehager, på barneskoler og i ungdomsskoler. Aspeli arbeider i 50 % stilling som litteraturprodusent hos Turnéorganisasjon for Hedmark, en institusjon som formidler kunst- og kulturproduksjoner til grunnskoleelevene i Hedmark fylke. Han arbeider også frilans for Pedagogisk Forum, en sentral aktør innenfor barnehagefeltet i Norge. Widar Aspeli er spesielt opptatt av bruk av fortelling, og holder også kurs om dette for barnehage- og skoleansatte.

Aspeli er medlem av NBU (Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere), NFF (Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening), Norsk Forfattersentrum (formidling av forfatterbesøk m.m.), TONO (Norsk selskap for forvaltning av fremføringsrettigheter til musikk), NOPA (Forening for norske komponister og tekstforfattere).

Han er tildelt Statens etableringsstipend for kunstnere, 2-årig arbeidsstipend fra NBU, Statens reisestipend, Oppland Fylkes Kunstnerstipend m.m.

Bibliografi

• "Blåbærindianerne". Cappelen, 1990 (Barnebok)
• "Desembergata 24.". Cappelen, 1991. (Barnebok)
• "Anina Nina". Cappelen, 1992. (Barnebok)
• "Lommebrann". Cappelen, 1994. (Barnebok)
• "Fortell! Fortell!". Pedagogisk forum, 1996 (Sakprosa)
• "Ekspress". Cappelen, 1996. (Barn/ungdom)
• "Streifskudd". Cappelen, 1997 (Barn/ungdom)
• "Snøstorm". Cappelen, 1998. (Barn/ungdom)
• "Brekkstang". Cappelen, 1999. (Barn/ungdom)
• "Lekende nærvær". Forum, 2000. (sakprosa)
• "Ane & Bronky - i farta". 2001. (Barnebok)
• "Det syvende gull". Rikskonsertene, 2001
• "Nattsang". Cappelen, 2002. (Barn/Ungdom)
• "Abrakadabra-koden". Cappelen, 2003. (Barnebok)
• "Hoppkanten". Cappelen, 2004. (Barnebok)
• "Drømmetreff". Cappelen, 2005.
• "Skriv ut!". Cappelen, 2007 .
• "Sånn er det: barn med cystisk fibrose". Omnipax, 2008
• "Skjult i skyggene". Mangschou, 2009. (Barnebok)
• "Sirkler av tegn". Mangschou, 2010. (Barnebok)

Representert i

• "Prinsesse farmor og andre fortellinger". Cappelen, 1996
• "Gi meg en A". Cappelen, 1997
• "I drømmen kan allting skje". Cappelen, 2000
• "Påskeboka". Damm, 2002
• "Hamar 2049". Oplandske bokforlag, 2010

  Les mer…