 Polarhelter. Fridtjof Nansen og karene som gikk på ski over Grønland 1888-1889. Postkort med portretter av grønlandsekspedisjonens medlemmer Ole (Nielsen) Ravna, Samuel (Johansen) Balto, Otto Neumann Knoph Sverdrup, Fridtjof Nansen, Oluf Christian Dietrichson og Kristian Kristiansen (Trana). Ett bilde fra Godthaab og kart over Grønland er også med. Foto: Nasjonalbiblioteket (1889) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Helter og forbilder. Utsendar var Audun Kjus i samband med eit forskingsprosjekt om helteforteljingar i skule og undervisning. Les mer …
 Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag. Les mer …
 Her omtrent, til høyre på denne parkeringsplassen, lå Fr. Langes gate 1. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø var et lite pakkhus som lå rett nord for den kjente fløttmannsbrygga, kaia som markerte sørenden av indre havnebasseng. Eiendommen var utgått fra matr.nr. 375 som omfattet gammelmoloen og Fr. Langes gate 1 og 2.Brygga ble kjøpt av Hans Didrik Holst fra Joachim Giævers bo i 1884. Holst startet forretning i Storgata 94 i 1873 før han flyttet den til Sjøgata 35. Han bodde i Skippergata 6 og døde i 1912.
I 1914 ble eiendommen solgt av Holsts arvinger til Nicolai Holst. Han solgte den videre til Jan Knoph og Harald Thoresen i 1916. I 1917 overtok Knoph også Thoresens del. Han bodde i Skolegata 46.
Skjøte fra Jan Knoph til Johan Figenschou, 1918. Han solgte videre til Brobakke & Co A/S i 1920. Les mer …
<onlyinclude>  Malm Fråhaldslag i Verran, Steinkjer, 1952. Foto: Ukjent er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Foreninger og organisasjoner. Utsendarar var Andreas Ropeid og Lily Weiser-Aall.</onlynclude>
Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv. Vi vil gjerne få vite hvilke foreninger De er eller har vært medlem av. Det gjelder foreninger og sammenslutninger av alle slag – politiske og religiøse foreninger, avholdsforeninger, ungdomsforeninger, foreninger som arbeider for folkeopplysning eller humanitære formål (Røde Kors, sanitetsforeninger o.a.), motorklubb, turistforening, velforening, sportsforening osv.
Alle som svarer på denne spørrelisten bes oppgi alder og yrke.
- Skjelbred, Ann Helene Bolstad. Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde. S. 22-41 i Kunnskapssamtaler. Red. Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue. Utg. 2006. (By og bygd xxxix). Digital versjon på Nettbiblioteket.
 Grimstad Støberi annonserer lager av variert støpegods og kjøper jern og annet Foto: Grimstad adressetidende 17/11 1880 Grimstad Støberi ble opprettet i 1876 i følge firmaanmeldelse i Den Norske Rigstidende 13/1 1876. Partnerne Niels Jørgen Kjær, Thorbjørn Halvorsen og Jacob Jacobsen eide firmaet ved oppstarten, slik at Kjær hadd 1/2 part og de to andre hver 1/4 part. Firmaets formål var ifølge firmaanmeldelsen å drive metall og jernstøperi, mekanisk verksted, galvanisering og smedarbeid.
Allerede sommeren 1876 annonserer J. L. Henriksen at han har Kakkelovne, Komfürer, Kogeovne, Brandjern, Vaffeljern etc på lager.[1]
Våren 1878 annonseres at støpegodsprodukter selges gjennom Chs. Crawfurd. Han presenterer kakkelovner, komfyrer, takluker, kokeovner, feierdører, bakerovnsdører m.v.[2]
I januar 1879 var Edward Evensen eier av 1/16 av Grimstad støberi. Evensen er da under konkursbehandling og eierandelen er til salgs. [3] Les mer …
 Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965. Foto: Ukjent. historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid. Les mer … | 
