Ola Isene
Ola Isene (født 2. juni 1898 i Rødenes (nå Marker kommune), død 6. mai 1973) var sanger, senere skuespiller, med en allsidig karriere blant annet ved Det Nye Teater, Folketeatret og Nationaltheatret. Han var også filmskuespiller.
Familie
Ola Isene var sønn av lærer og kirkesanger, senere generalsekretær i Det Norske Totalavholdsselskap og redaktør for Menneskevennen Ole Steffensen Isene (1867–1943) og Marie Hansen (1865–1915), og ble gift i 1926 med sanger og sangpedagog Haldis Ingebjart (oppr. Ingebrigtsen) (1891–1978).
Liv og virke
Ola Isene vokste opp i Østfold, senere i Kristiania, der faren var leder av avholdsorganisasjonen Blå Kors. Han hadde forskjellige jobber etter middelskolen, men hadde sangstudier ved siden av. Han studerte først ved Musikkonservatoriet i Kristiania og deretter i Stockholm hos Haldis Ingebjart, som senere han senere giftet seg med.
Isene debuterte som operettesanger på Mayolteatret i Kristiania i 1923, og han ble tilknyttet Intimteatret i 1926. I 1935 sang han hovedrollen i Jaromir Weinbergers opera Schwanda på Centralteatret.
Isene debuterte som skuespiller i 1937. I 1938 ble han ansatt på Trøndelag Teater. Han var deretter ved Det Nye Teater 1939–1946. I 1946 kom han for første gang til Nationaltheatret.
Isene var ansatt på Folketeatret 1952–1959, og fikk 1953 Kritikerprisen for sin rolle som presten i Jeg har en venn av Maxwell Anderson og Kurt Weill. Fra 1959 var igjen tilknyttet Nationaltheatret, der han ble til han gikk av med pensjon i 1969.
Ola Isene var også en mye brukt filmskuespiller. Han filmdebuterte i 1931 i den svenske folkekomedien Kärlek og landstorm. Han spilte banksjefen i Tancred Ibsens Tørres Snørtevold i 1940, og hadde ledende roller i Englandsfarere (1946) og Blodveien (1955). Han spilte spilte også i komedier som Olsenbanden og Dynamitt-Harry.
Isene var også grammofonartist, kjent blant annet med slageren Genser'n te'n Johansen fra 1955 av Reidar Anthonsen og Bjarne Amdahl.
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Ola Isene (med Olav som oppgitt fornavn) oppført på Gamlesande i Tune herred sammen med foreldrene og seks søsken. Ved folketellingen for 1910 er Isene (også her med fornavnet Olav) og familien oppført på adressen Bergstien 16 i Kristiania. I adresseboka for Oslo for 1940 er Isene oppført som skuespiller på adressen Drammensveien 66. I adresseboka samme sted for 1950 er han oppført som skuespiller ved Nationaltheatret på adressen Thunes vei 16 på Skøyen. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1970/71.
Ettermæle
Ola Isene ble bisatt i Vestre krematorium, nye kapell, 11. mai 1973. Aftenposten omtalte bisettelsen i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):
| Skuespiller Ola Isene ble bisatt i Vestre krematorium, nye kapell, i går, under stor deltakelse. Skuespillerne Henki Kolstad, Arne Bang-Hansen, Per Sunderland, Carsten Winger, Rolf Søder og kapellmester Øystein Bjørnsgaard sto æresvakt ved båren. … Sognepresten mintes Ola Isene som en varm, sterk og givende personlighet med de rike evner og gaver. … Teatersjef Arild Brinchmann la ned krans på vegne av Nationaltheatret. Med Ola Isene er en av de bærende kunstneriske krefter ved Nationaltheatret gått bort, sa Brinchmann, som understreket Ola Isenes smittende livsglede, genuine humor, vennesinn og følsomhet. | ||
Ola Isene er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1940.
- Adresebok for Oslo 1950
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten 12. mai 1973: omtale av Isenes bisettelse.
- Tone Hoemsnes om Ola Isene i Norsk biografisk leksikon.
- Folketellingen 1900 for Tune herred
- Folketellingen 1910 for Kristiania