Løkeberg (gård i Bærum)
| Løkeberg | |
|---|---|
| |
Foto: Ivar Knutsen/Bærum bibliotek (1934).
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Haslum/Avløs |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 8 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Løkebergtunet 6–8 |
| Postnummer: | 1344 Haslum |
Løkeberg er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.
I 1578 skrevet Løkeberrigk, i 1617 Løggebergh, tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under Nesøygodset, Kjørbo og Bærums Verk ved gårdsoppkjøperne Knud Frandsen, Jakob Didrichsen og Anna Felber Krefting; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i Øverlandselva, derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens kalkovn lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til Akershus festning. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av Bærum kommune, i 1923 registrert som Tveter pukkverk. Nedlagt etter andre verdenskrig og utbygd med kontorbedrifter.
Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av Blommenholm, Løkeberg og Løkke sammen om å starte fiskeoppdrett i Engervannet. Forsøket ble oppgitt etter få år.
Gården setret på Løkebergseter i Leuchemarken i Bærumsmarka, sør for Tjæregrashøgda.
Øvre Løkeberg
Jordbrukstellingen i 1939 viser for Øvre Løkeberg 80 dekar dyrket jord og 42 dekar utmark, 2 frukttrær og 6 bærbusker, 1 hest, 20 storfe, radså- og slåmaskin, sleperiver, høyvender, potetopptaker, treskeverk, separator, elektromotor, 2 arbeidskjerrer og 2 høyvogner. Samme år ble Løkeberg gartneri (Presteveien 6) ført opp med 6 dekar dyrket og 54 dekar med «annet». Bærbusker dekket 2 dekar og prydbusker 1 dekar, i tillegg ble anført 130 frukttrær.
Nedre Løkeberg
Nedre Løkeberg lå ved Ekeberg bro over Gjønnesbekken. Like ved anla Thorvald Løkeberg pottemakeri, ligningstaksert i 1913 som «Løkeberg lervarefabrikk kr. 17 000» (i dag Kirkeveien 59). Leire ble tatt ut i nærheten av pottemakeriet.
Plasser under Løkeberg
Plasser under Løkeberg var Bråten (Løkebergbråten), Frydenberg og Tveter, alle på østsiden av Øverlandselva. Bærum kommune bygde i 1918 husvillebolig på Bråten.
Smedstua, som i 1835 ble oppført uten jord og dyr, lå der Esso-stasjonen nå ligger i krysset Bærumsveien–Kirkeveien. Smia betjente begge Løkeberggårdene.
Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Løkeberg (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |