Dronning Mauds bisettelse 1938
For biografisk artikkel om dronning Maud, se: Maud av Norge
Dronning Maud (26. november 1869–20. november 1938) var opprinnelig britisk prinsesse, datter av kong Edward VII (1841–1910), og barnebarn av dronning Victoria (1819–1901). Hun ble gift med den danske prins Carl (1872–1957) i 1896, og ble da prinsesse av Danmark. I 1905 ble hun norsk dronning, da ektemannen ble valgt til norsk konge som Haakon VII. Maud var således kongelig i tre ulike land. Hun var mor til kong Olav V (1903-1991).
Dronning Mauds siste reise
Etter noe tids sykdom døde dronning Maud i London 20. november 1938, hvor hun hadde vært under medisinsk behandling ved et privatsykehus i nr. 18 Bentinck Street i Marylebone. Den 22. november ble hun flyttet til kapellet ved Marlborough House, hvor hun ble født i 1869.
Den 23. november 1938 ble det holdt en privat gudstjeneste i kapellet, hvor kong Haakon, kronprins Olav, det britiske kongeparet og andre europeiske kongelige deltok. Kisten ble så fraktet i prosesjon fra Marlbrough House til Victoria jernbanestasjon i London. Fra denne stasjonen ble kisten fraktet til havnebyen Portsmouth, hvor den så ble fraktet videre til Norge med det britiske krigsskipet HMS Oak Royal den 24. november.
HMS Oak Royal ankom Oslo den 26. november 1938, som også var dronningens fødselsdag. Ved passering av Oscarsborg festning hadde skipet blitt møtt av salutt med 21 skudd. HMS Oak Royal ble eskortert av norske marinefartøyer inn til hovedstaden.
Kisten ble fraktet i prosesjon til Akershus festning, hvor kisten skulle oppbevares til bisettelsen. Prosesjonen ble ledet av biskop Eivind Berggrav. Tor Bomann-Larsen beskriver det slik i boken "Æresordet. Haakon og Maud V" (2011):
| Det var kaldt, det regnet og blåste. Men folket var møtt frem. 100 000 mennesker sto samlet i uværet rundt Honnørbryggen, på de gamle festningsvollene og på taket av byens nye rådhus som reiste seg innerst i Vika. | ||
Bisettelsen
Bisettelsen fant sted i Oslo domkirke 8. desember 1938 under ledelse av biskop Berggrav. Høitideligheten virket sterkt gripende i all sin enkelhet, meldte Aftenposten dagen etter. Etter bisettelsen ble kisten ført tilbake til Akershus festning. Tor Bomann-Larsen beskriver det slik:
| Under to minutters landsomfattende stillhet ble kisten båret ut av Domkirken, for å bringes tilbake til Festningskirken, der jordpåkastelsen skulle finne sted. Først gikk biskopen barhodet, i hvit messehagl. Deretter fulgte den florbehengte lastebilen og det øvrige likfølget. Helt i spissen marsjerte divisjonsmusikken, evig repeterende (på kongens forlangende) dronningens yndlingskomponist, Frederic Chopin. | ||
Sermonien ble avsluttet på Akershus, og dronningens sarkofag ble satt i Margaretasalen i påvente av et varig mausoleum. Under andre verdenskrig ble dronningens sarkofag i hemmelighet oppbevart i Gamle Aker kirke.
I Det kongelige mausoleum
Dronning Maud ble i 1948 stedt til hvile i krypten på Akershus festning. Det var første gang siden dronning Eufemias bortgang i 1312 at en dronning ble stedt til hvile i Norge. Her ligger hun i dag sammen med ektemann, sønn og svigerdatter. Det hadde vært en diskusjon om hun skulle stedes til hvile i Nidarosdomen eller på Akershus, men valget falt på Akershus fordi kong Haakon ønsket det slik. Mausoleet er oppført etter tegninger av Arnstein Arneberg.
Kilder og referanser
- Tor Bomann-Larsen: Æresordet, Haakon og Maud V, 2011.
- Artikkel i The Illustrated London News 26. november 1938.
- Kongehuset om dronning Maud .
- Aftenposten 9. desember 1938.
- Anne Kjellberg om Maud i Norsk biografisk leksikon.