Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika, bygget på 1100-tallet. Kirken er Oslos eldste stående bygning, og er fortsatt i bruk som menighetskirke for Gamle Aker menighet. Kirken ligger i Akersbakken 26 på Akerryggen. Under kirken ligger Akersberget gruver som er det eldste påviselige bergverk i Norge, og verneverdige ølhaller fra 1800-tallet. Kalksteinen kirken er bygget av er hentet fra et brudd der Vår Frelsers gravlund nå ligger og fra Hovedøya.
Historie
Middelalderen
I følge Oslo byleksikon nevnes Gamle Aker kirke første gang som fylkeskirke for Vingulmark i 1080. Dette dreier seg antagelig om en eldre kirke, muligens i tre. Dagens kirke regnes for å ha blitt påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet, og kobles stilhistorisk til bygghytten ved Hallvardskatedralen. I Oslo Bys historie regnes fylkesordningen østafjells for først å ha blitt innført av kongemakten på 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet, og det er først på 1200-tallet Aker omtales som fylkeskirke for den nordlige delen av Vingulmark, med henvisning til den eldre Borgartings kristenrett.[1]
Kirken er laget av orthocerkalk fra ordovicisk tid, tatt ut fra et steinbrudd like ved byggeplassen, der Vår Frelsers gravlund er i dag. Denne steinen er rik på fossiler, nærmere bestemt orthoceras, en liten primitiv blekksprut med et langstrakt, svakt kjegleformet skall, som kas ses på flere av steinene på kirkens yttervegg.
Fra 1186 tilhørte kirken Nonneseter kloster, og slik var det fram til reformasjonen.
Etter reformasjonen
I 1587 ble den underlagt Akershus slottskirke. Etter store nordiske krig ble de norske kirkene solgt til private, og Gamle Aker kirke var i privat eie fra 1723 til 1849. Kirken var da mer eller mindre et tomt skall.
I 1703 hadde lynet slått ned og antent kirken, slik at tårnet, kirkeklokkene og inventaret var ødelagt. Man mente at rett nok var kirken gammel, men noe annet spesielt var det ikke ved den, og nær slutten av første halvdel av 1800-tallet ble det vedtatt å rive den.
Redning
Redningen for kirken var at den ble overtatt av Aker kommune i 1849. Den ble så tatt over av Christiania i 1852. Fram til 1855 var den, selv om den var overdratt til en annen kommune, hovedkirke for Aker. (I 1855 ble Vestre Aker kirke innviet, og tok over for den gamle kirken).
I 1861 ble den restaurert utvendig, og fikk et nytt sentraltårn tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Interiøret ble ikke fullstendig restaurert før 1950–1955.
Menighetshus
Kirkegården
Gamle Aker kirkegård var i bruk fra middelalderen, og ble sist brukt i 1940-åra. Under andre verdenskrig ble sarkofagen til dronning Maud gjemt i krypten, i frykt for at den skulle bli skjendet av kong Haakon VIIs fiender.
Rehabilitering 2023
Kirken er stengt for oppussing og rehabilitering hele 2023. Dette skjer for menighetens egne midler, og særlig finansiert av salget av menighetens tidligere menighetshus i Geitmyrsveien 7D.
Arbeidene skal særlig utbedre lys, lyd, oppvarming, lagring, samt en rekke større og mindre utfordringer.
I den perioden hvor Gamle Aker kirke er stengt vil menighetens gudstjenester finne sted i Lovisenberg kirke.[2]
Galleri
- Motiv fra Gamle Aker kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
- ↑ Arnved Nedkvikne og Per Norseng, Oslo Bys historie, bd 1. s. 29f.
- ↑ Gamle Aker stenger, kirken.no
Litteratur
- Gamle Aker kirke på menighetens informasjonssider
- Gamle Aker kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Gamle Aker kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no