Primstav
En primstav er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra middelalderen og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.
Staven har to sider, en for vinterhalvåret fra 14. oktober til 13. april, og en for sommerhalvåret fra 14. april til 13. oktober. Ukedagene var ikke merket av, og den fungerte dermed som en evighetskalender som man bare måtte snu to ganger i året. Dette betydde at man heller ikke kunne merke av bevegelige høytider som påske og pinse. Som oftest er dagene markert på én eller to rette linjer på hver side, men de kan også være arrangert i sirkelform. Det finnes også runde evighetskalendere, som rett nok ikke er forma som staver, men som har nøyaktig samme funksjon.
Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Etterhvert ble mange av dem svært stilisert, og i en del tilfeller ble de feiltolket slik at det oppstod nye tegn. Det ble også innført tegn som var relatert direkte til verdslige merkedager. Et eksempel på at feiltolkning førte til nytt tegn er britemesse (7. oktober). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfaller med at det er tid for å karde ull ble denne feiltolket som en karde, og man begynte å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.
På en del primstaver har dagene et rune- eller bokstavsymbol, ofte i form av de første bokstavene i alfabetet i sjudagerssekvenser. Avgrensninga mellom primstaver og runekalendere er ikke alltid helt enkel, men som hovedregel har primstaven som nevnt en sommer- og en vinterside, mens runekalendere kan være arrangert på andre måter.
Avmerkede dager
Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i Den norske kirke og Den katolske kirke. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.
Sommersida
Dato | Dag | Merkedag for | Beskrivelse av merket | Merket |
---|---|---|---|---|
14. april | Sommerdag | Løvtre | ||
16. april | Magnusmesse | Minnedag for Magnus Orknøyjarl | Kors eller halvkors | |
23. april | Jørgensdag | Minnedag for St. Georg | Kors eller hest | |
25. april | Markusmesse | messedag for evangelisten Markus | gauk, målestang, fjærpenn mm. | |
1. mai | Gauksmesse | Gauksmesse eller Valborgsmesse. | Gauk eller kors | |
3. mai | Korsmesse om våren | Til minne om at Jesu kors ble funnet igjen i Jerusalem. | Stort kors | |
6. mai | Johannesmesse | Også kalt Johannes ante portam latinam eller Lille Sankthansdag | Kvist med blader på | |
15. mai | Hallvardsmesse | Messedag til minne om St. Hallvard. | Møllestein eller brett med prikker | |
18. mai | Eriksmesse | Minnedag for St. Erik | Sverd, krone eller aks | |
22. mai | Bjørnevåk | Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet. Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai. Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo. |
Bjørn | |
25. mai | Urbani papæ | Til minne om pave Urban I, mange steder rett såtid. | Møkkgreip | |
28. mai | Germani episcopi confessoris | Minnedag for biskop Germanus av Paris | Kapell | |
29. mai | Maximusmesse | Stige | ||
31. mai | Petronille virginis | Melkekolle | ||
1. juni | Nikodemusmesse | Fisk | ||
3. juni | Skoklefalldagen | Dagen da våronna var over, og man kunne spenne hestene fra skoklene. | ||
3. juni | Erasmi episcopi martyris | Minnedagen for biskop Erasmus fra Antiokia. | Bor | |
8. juni | Medardus og Gilardusdagen | Fiskekrok | ||
9. juni | Kolbjørn med laksen | Minnedag for St. Columba. Første egentlige sommerdag. Laksen gikk opp i elvene. |
Fisk (laks) | |
11. juni | Bjørgedagen | Bispestav | ||
12. juni | Basildesdag | Saks | ||
13. juni | Antoniusdagen | Palme | ||
15. juni | Vitusmesse | Kors | ||
17. juni | Botolvsmesse, botsok |
Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag. | Kors, strå, nepe eller abbedsstav. | |
21. juni | Sommersolverv | Sol | ||
22. juni | Ti tusen martyrer | Timeglass. | ||
24. juni | Jonsok | Timeglass. | ||
25. juni | Prosper | Lite kors. | ||
29. juni | Petersmesse | Fest for apostelen Peter (og Paulus) Naturbruk: Tid for å plukke legeurter |
Nøkkel, blomst | |
30. juni | Paulusmesse | |||
2. juli | Maria besøkelsesdag | Til minne om jomfru Marias besøk hos Johannes døperens mor, Elisabeth. | Kronet hode, to kvister i kors, ljå mm. | |
2. juli | Syftesok | Til minne om den hellige St. Svithun av Winchester. | Bispestav, to kvister i kors, ljå | |
8. juli | Sunniva Virginis | Fest for St. Sunniva | Krone, trefork eller hule | |
8. juli | Kjell fut | Minnedag for St. Kilian Jordbruk: Kalt Kjell sviebygg fordi korn var utsatt for tørke. |
Merket sammen med Sunnive virginis, se over | |
9. juli | Gøransdag | Bøtte | ||
10. juli | Knutsok | Fest for St. Knut av Danmark. Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (Knut med ljåen) |
Ljå | |
11. juli | Benedictimesse | Rive | ||
12. juli | Kari med riva | Merkedag for slåtten | Rive | |
14. juli | Midtsommerdag | Grantre | ||
19. juli | Rufinamesse | Kors | ||
20. juli | Marit vassause | Messedag for St. Margareta av Antiokia | vassause, kors med glorie, mm. | |
22. juli | Magdalimesse | Krone | ||
25. juli | Jakobsmesse | Fest for apostelen Jakob ( Jakobsok) Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (Jakob våthatt) |
Kors, sverd, dryppende hatt | |
27. juli | Syvsoverdagen | Øye | ||
29. juli | Olsok | Fest for St. Olav, som falt denne dagen under slaget på Stiklestad i 1030. | Øks | |
1. august | Petersdag om høsten | Til minne om apostelen Peters fangenskap. Også kalt Peters lenker. | Nøkkel, lenker | |
3. august | Translatio Olavi | Translasjonsfest for Olav den hellige | Øks (liten) | |
4. august | Dominicusmesse | To horn | ||
6. august | Kristi forklaring | Halvt kors | ||
10. august | Larsok | Rist | ||
15. august | Marimesse førre | Til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen. | Mariabilde eller krone. | |
16. august | Rugsok | Kors | ||
24. august | Barsok | Minnedag for apostelen Bartolomeus. Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (Berdon bukkekniv) Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (Bertel brytestrå) |
Kors og kniv eller bare kniv. | |
29. august | Johannes’ halshogg | Også kalt Vergismesse. | Sverd | |
1. september | Kvernknarren/ Eidismesse |
Fest for St. Egidius. Varseldag for været, spesielt tørke. Husdyrbruk: Saueulla skulle tas. |
Kvernstein eller sauesaks | |
5. september | Gamle Barsok | Kors | ||
8. september | Marimesse siare | Jomfru Marias fødselsdag. | Kronet hode, krone eller sauesaks | |
12. september | Fingergullmesse | Venussymbol | ||
14. september | Korsmesse om høsten | Stort kors | ||
17. september | Lamberti episcopi martyris | Minnedag for biskop Lambertus i Liège | Lam | |
20. september | Tobiasmesse | Øks | ||
21. september | Matteusmesse | Til minne om apostelen og evangelisten Matteus | hest, øks, fisk mm. | |
22. september | Mauritiusmesse | |||
29. september | Mikkelsmesse | Fest for erkeengelen Mikael. Landbruk: Avlingen skulle være i hus. Annet: Betalingstermin og flyttedag. |
Lur eller vekt | |
4. oktober | Francisci leuite confessoris | Til minne om Frans av Assisi | Halvkors | |
7. oktober | Britemesse | Fest for St. Birgitta. Husdyrbruk: Tid for å karde ull. Naturbruk: Bjørnen gravde hi. |
Bok, tavle, to lyngkvister, karde | |
9. oktober | Dionysii martyris | Til minne om den franske nasjonalhelgen Dionysus, også kalt Dinesmesse. | fisk, bispestav, flagg |
Vintersida
Dato | Dag | Merkedag for | Beskrivelse av merket | Merket |
---|---|---|---|---|
14. oktober | Vinterdag/Calixti papæ | Første vinterdag, og messedag for pave Calixtus. Vinternetter varte fra den 14. til den 16. | Vott, stav, bart tre, pavelue | |
16. oktober | St. Gallus | Pavelue (mitra) | ||
18. oktober | Lukasmesse | Fest for evangelisten Lukas | Kors, slaktebenk, okse | |
21. oktober | Ursula, 1000 jomfruer | Den hellige Ursula | Palme | |
23. oktober | St. Severinus | Blomst | ||
28. oktober | Simonsmesse | Messedag for apostlene Simon og Judas Taddeus. Også kalt Fyribod. | Kors (med to par armer), slede, sliul, sag | |
1. november | Helgemesse Allehelgensdag |
Fest for alle helgener. Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom. Skipsfart opphørte for vinteren. |
Mange kors, skip, båt oppned, vimpel | |
2. november | Alle sjelers dag | Minnedag for de avdøde | Menneskefigurer | |
8. november | Fire martyrer | De hellige fire kronede martyrer, drept av Diokletian.[1] | Menneskefigurer | |
11. november | Mortensmesse | Fest til minne om biskop Martin av Tours. Også kalt Bjørnekvelden. | Gås, gris, bispestav, beger | |
13. november | St. Briccius | Bispestav | ||
19. november | St. Elisabeth | Hestesko | ||
20. november | St. Edmund | Høygaffel | ||
21. november | Marioffer | Den dagen jomfru Maria ble framstilt i templet av foreldrene. | Kronet hode med glorie | |
23. november | Klemetsmesse | Til minne om pave Clemens I, også kalt Klemet saueskjærer, Klemet kirkebygger mm. | Kirke, pavekrone, anker mm. | |
25. november | Karimesse | Minnedag for St. Katharina av Alexandria Spinnetida begynte |
Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk) | |
30. november | Andresmesse | Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne. | Andreaskors, revesaks, fiskekrok | |
4. desember | Barbromesse | Minnedag for St. Barbara | Kors o.a. | |
6. desember | Nilsmesse | Messedag for biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia. | Bispelue, bispestav, kors | |
8. desember | Maria unnfangelsesdag, Vår frue ventedør |
Minnedag for Maria unnfangelse | Kronet hode | |
9. desember | Anne matris Mariæ | Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor | Kvinnehode | |
10. desember | Inditu | |||
13. desember | Lussimesse | Minnedag for St. Lucia Regnet som årets lengste natt pga. kalenderforskyvning. Juletida begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig. |
Bål, lys/fakkel, lyster o.a. | |
21. desember | Tomasmesse | Også kalt Thomas brygger. Dagen til minne om apostelen Thomas. | Kors, hånd eller bøtte/tønne | |
22. desember | Vintersolverv, trollmesse | Sol | ||
23. desember | Tollesmesse | Minnedag for biskop Torlak av Skålholt. | Halvkors | |
24. desember | Julaften | Halvkors | ||
25. desember | Første juledag, Nativitas domini | Jesus | Horn | |
26. desember | Andre juledag, Staffansmesse | Stephanus protomartyr, den første martyren. | Hest? | |
27. desember | Johannes | Denne dagen ble avskaffet som helligdag i 1771, men ble regnet som halvhellig lenge etterpå. | Fugl | |
28. desember | Barnedag | Horn | ||
29. desember | Tomasmesse | Messedag for erkebiskop Thomas Becket av Canterbury. | ||
31. desember | Nyttårsaften | Skjold? | ||
1. januar | Nyårsdag/ Circumcisio domini |
Årets første dag. Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse |
Hjul, timeglass, kirke/bygning | |
5. januar | Tolvte dag jul | Kors | ||
6. januar | Kanuti ducis martyris | Minnedag for St. Knud Lavard Juletida var over |
Klokker | |
7. januar | Eldbjørgsdag | |||
11. januar | Brettemesse | Minnedag for St. Brictiva | Hest eller øks | |
12. januar | Midtvinterdag | Prikker (snø) | ||
13. januar | Tjuende dag jul | Også kalt Knutsdag. | Klokke, svepe, tønne, omsnudd drikkehorn | |
14. januar | Felix, Herborg | Bispestav | ||
17. januar | Antonsmesse | Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen. | Kors eller svin | |
19. januar | Marius og Marthas dag | Stol | ||
20. januar | Brødremesse | Minnedag for Ss. Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved. | Øks, to kors eller pil | |
24. januar | Babylos, Timoteus, martyrer | Hodeskalle | ||
25. januar | Pålsmesse | Minnedag for apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus. | Fisk, sverd, bue | |
2. februar | Kyndelsmesse | Jesu fremstilling i tempelet, renselsesoffer. Navn etter vokslysene som blir båret i prosesjon. | Sjuarmet lysestake, kronet hode, liljestengel | |
3. februar | Blåsmesse | Minnedag for biskop Blasius, martyr i 316. Kalles også Blasiusmesse. | Skip for fulle seil, horn, et blåsende ansikt, bispestav | |
5. februar | Ågotsmesse | Til minne om den hellige jomfru Agatha fra Sicilia. | Kors, mus. | |
6. februar | Dortemesse | katolsk messedag for Dorothea fra Kappadokia | Kors, kvist | |
8. februar | Corinthia | Årer | ||
9. februar | Apollonia | Apollonia | Fiskekroker | |
10. februar | Scholastica | Den hellige Scholastica | Kniv | |
14. februar | St. Valentin | St. Valentin | Hjerte | |
16. februar | Julianemesse | Den hellige Juliana av Nikomedia | Halvkors, hake | |
22. februar | Peterstoldag/Per varmstein | St. Peter | Nøkkel, hønseegg, stein | |
24. februar | Mattiasmesse | Apostelen Mattias | Øks, fisk | |
1. mars | Odin | Odins hode | ||
2. mars | Maurinius, Kunigsunde | Fisk | ||
7. mars | Perpetus og Felicitas | Menneskeben | ||
9. mars | De førti riddere | De førti martyrer av Sebasteia.[2] | Halv sol | |
11. mars | Martyren Tales | Kors | ||
12. mars | Gregusmesse | Pave Gregor den stores messedag. På Jæren var dette flyttedag. | Rokk eller fugl | |
16. mars | Gudmundsmesse | Den islandske biskop Gudmund Arasons dødsdag i 1237 | ||
17. mars | Gjertrudsmesse | Messedag for den hellige Gertrud av Nivelles. | Lilje | |
18. mars | Petri martyris | Også kalt Per pekk i vatn. Til minne om Peter av Verona (Peter Martyr) (1205-1252). | Piggstav | |
21. mars | Bendiktsmesse | Messedag for Benedikt fra Nursia, stifteren av Benediktinerordenen. | Ildkule, halvkors | |
25. mars | Marimesse om våren | Maria bebudelsesdag. I Lofoten falt Den store brennevinsdagen gjerne sammen med denne. | Kronet hode, kvinnefigur eller tre. | |
31. mars | Balbinamesse | Kalk | ||
1. april | Hellige Hugo | Maske | ||
4. april | Nanna og Ambrosius | Skip | ||
6. april | Åsmund, pave Sixtus | Fiskekrok |
Referanser
Litteratur
- Alver, Brynjulf: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Winge, Harald: «Primstav» i Norsk historisk leksikon