Berislav Grgić
Berislav Grgić (født 15. februar 1960 i Novo Selo ved Banja Luka i Bosnia-Hercegovina i det daværende Jugoslavia) er biskop-prelat i Tromsø katolske stift siden 28. mars 2009.
Tiden før Norge
Grgić var inkardinert i bispedømmet Banja Luka. Han ble diakonviet den 8. desember 1985 i Banja Luka og presteviet 29. juni 1986 samme sted. Han virket så prest i bispedømmet, først som kapellan i Stara Rijeka 1986–1987, deretter som sogneprest i Glamoč 1987–1988. Han startet da studier til lisensiatsgrad i spiritualitet ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma fram til 1991.
Han uderviste deretter ved gutteseminaret i Zadar i Kroatia 1991–1992, før han arbeidet for Caritas Banja Luka, med bosted i Zagreb i Kroatia fram til april 1995, da han ble sogneprest i bydelen Budžak i Banja Luka.
Siden Grgić som bosnisk kroat var fra, og virket i det som ble den serbisk-kotrollerte delen av Bosnia-Hercegovina, kalt Republika Srpska, ble han sammen med de fleste av hans sognebarn fordrevet av serberne til Kroatia 20. august 1995. Han kom til Norge drøyt fire måneder senere, 3. januar 1996.
Virke i Norge
Han ble umiddelbart, fra 27. januar 1996, nasjonalsjelesørger for kroater i Oslo katolske bispedømme, en oppgave han hadde ved siden alle andre fram til 28. januar 2007.
Fra 1. oktober 2000 var han også i skoleprest ved St. Sunniva skole og kapellan (vicario parocchiale) i St. Olav domkirkemenighet i Oslo. I perioden 1. september 2004 til 1. mars 2006 var han generalvikar (biskopens stedfortreder) for Oslo katolske bispedømme, og fra 1. januar 2006 til 1. mars 2007 var biskoppelig vikar for innvandrersjelesorgen i bispedømmet.
Den 2. mars 2007 forlot han Norge for å arbeide i erkebispedømmet München og Freising i Bayern i Tyskland. Han var her sogneadministrator av to menigheter i Oberhaching og Deisenhofen, sør for München.
Etter bare rundt ett år og ni måneder i Tyskland ble 18. desember 2008 utnevnt til utnevnt til biskop-prelat av Tromsø av pave Benedikt XVI, og ble viglet til biskop 28. mars 2009 i en messe i den lutherske Tromsø domkirke som ble stilt til rådighet for anledningen, idet den katolske kirke Vår Frue kirke var for liten for anledningen.
I tillegg til stiftet egne medlemmer og landsdelen, deltok og Bosnia-Hercegovinas ambassadør til Norge Elma Kovačević og av kroatisktalende katolikker fra hele landet. Hovedordinerende var biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo, medkonsekrerende var biskopene Gerhard Schwenzer, emeritert biskop av Oslo, og Franjo Komarica av Banja Luka som også hadde ordinert ham til prest.