Bernt Eidsvig

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bernt I. Eidsvig»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Biskop Bernt Eidsvig i forbindelse med vigslingen av St. Franciskus Xaverius kirke i Arendal i januar 2010
Foto: Jan-Erik Løken

Bernt Eidsvig (født 12. september 1953Rjukan) har siden 2005 vært biskop av Oslo katolske bispedømme. Han var døpt Bernt Ivar Eidsvig, og tok senere klosternavnet Bernt Markus.

Han studerte teologi ved Universitetet i Oslo, og hadde planlagt å bli prest i Den norske kirke. I forbindelse med hans teologiske embetseksamen leverte han spesialoppgaven Kirke og samfunn i «The Barsetshire novels» om hovedverkene til Anthony Trollope. Før og under studietida var han frilansjournalist i Morgenbladet. I åra 1971–1972 var han leder i Telemark Unge Høyre og Tinn Høyre.

I 1976 var han kurér for den eksil-russiske organisasjonen NTS. Da han den 14. juli 1976 kom til Moskva for å levere løpesedler, nyremedisiner og en håndbok i opprør til sovjetisk dissident ble han pågrepet av KGB. Han ble sittende i 101 dager i Lefortovofengselet i Moskva, inntil sovjetiske myndigheter løslot ham. Utenriksminister Knut Frydenlund og statsminister Trygve Bratteli gjorde en stor innsats for å sikre løslatelsen. I sojevtisk presse het det seg at Eidsvig hadde delt ut løpesedler på gata, og dette ble gjentatt i norske aviser, blant annet i Aftenposten. Norske avisklipp ble under fengselsoppholdet brukt mot Eidsvig for å få ham til å komme med tilståelser. På grunn av at mange trodde på den sovjetiske versjonen ble Eidsvig tildels latterliggjort og framstilt som naiv. Først senere har den egentlige historien om dette kommet fram.

Eidsvig mens han var prestestudent ved Heythrop College i London 1978-1982.

I 1977 begynte han på prosessen med å konvertere til katolisismen, og den 20. desember 1977 ble han tatt opp i den katolske kirken. Han fullførte sine teologiske studier i Oslo, og ble cand.theol. i 1978. Deretter fulgte katolske prestestudier ved Heythrop College i England, der han ble Master of Theology i 1982.

Eidsvig ble presteviet av biskop John Willem Gran i Oslo den 20. juni 1982, og den 1. oktober samme år ble han kapellan i St. Paul menighet i Bergen. Han ble så sokneprest samme sted 1. januar 1986, og var i det embetet til 1. september 1991. Noen dager før han formelt gikk av i Bergen, den 27. august 1991, reiste han til augustinerkorherrene (Can.Reg.) i Klosterneuburg i Østerrike. Der avla han den 28. august 1995 sin ordensprofess, og han gikk dermed fra å være sekulærprest knytta til (inkardinert i) Oslo katolske bispedømme, til å bli ordensprest. Fra 1. juni 1996 var han novisemester i Klosterneuburg, og fra 15. oktober 1996 til 1. juli 2003 var han også sokneprest til St. Leopold i Klosterneuburg.

Den 11. juli 2005 ble han utnevnt til biskop av Oslo av pave Benedikt XVI, som etterfølger til Gerhard Schwenzer. Utnevnelsen ble offentliggjort 29. juli samme år, og den 22. oktober 2005 ble han bispeviet i Trefoldighetskirken. Fra 2009 til 2020 var han også vært apostolisk administrator for Trondheim katolske stift.

I 2001 ble Eidsvig medlem av eksekutivkomiteen i Det europeiske religionslederrådet (ECRL). Han ble i 2014 storprior og samtidig utnevnt til ridderkommandør med stjerne for den norske magistrale delegasjonen av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem (Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani). Ordenen ble reetablert av pave Pius IX i 1847, og etablert i Norge i 2008 og støtter kirkens virksomheter i Det hellige land, herunder det veldedige, sosiale arbeidet.

Eidsvig var medforfatter til boka Den katolske kirke i Norge (1993).

Litteratur og kilder