Blommenholm (gård i Bærum)

Blommenholm
Foto: Ernest Rude/Bærum bibliotek]] (1925).
Rydda:	Eldre jernalder
Sted:	Blommenholm
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	9
Adresse:	Halvorsens vei 5–7
Postnummer:	1365 Blommenholm

Blommenholm er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 9. Den har adresse Halvorsens vei 5–7. Gårdens opprinnelige navn er Oksehoved, i 1365 skrevet Yxahofud, i 1575 Oxehoffuet og i 1723 Oxhoved. Navnebakgrunnen kan være et offersted, eller etter formen på Sandviksåsen. Gården lå under Nesøygodset i 1625. I 1661 ble Oksehoved oppført med 50 lester brent kalk. Gårdens kalkovn lå sørøst på Bjerkåsen. Kart fra 1825 viser en kalkovn ved Sjøholmen.

Historie

Kammerråd Gustavus Strømboe, tidligere eier av Kjørbogodset, overtok Oksehoved i 1788. I hans eller datteren Ingeborgs eiertid endret gården navn til Blommenholm. Navnet er trolig kommet inn fra gården Blomesholm i Båhuslen. Blommenholm var i 1888 eid av Carl Herman Halvorsen, ordfører i Bærum i to perioder. Han solgte gården i 1898 til fire advokater, som igjen solgte den til Christian Homan i 1903. Til kjøpet av gården stiftet Homan familieinteressentskapet A/S Blommenholm. Etter åpningen av Blommenholm stasjon i 1910 kom utparselleringen i gang for alvor. Men ennå i 1939 viste jordbrukstellingen 81 dekar dyrket jord og 369 skog og annen utmark, en besetning på 5 hester, 2 storfe, 4 griser og 102 høns; av redskaper er anført gjødselspreder, radså- og slåmaskiner, slepe- og hjulriver, høyvender, selvbinder, potetopptaker, 3 arbeidsvogner, 4 arbeidskjerrer og 3 høyvogner. Uthusene på gården ble revet i 1955 for å gi plass til Norsk Hydros funksjonærboliger. Året etter, 23. februar 1956, omkom husets frue, Sigrid Horn, da den gamle hovedbygningen brant ned til grunnen.

Plasser og bruk under Blommenholm

Enger

Enger var husmannsplass i 1772; den lå ned mot Øverlandselva og har gitt navn til Engerjordet og Engervannet, tidligere Folanger, nevnt i kong Sverres saga. Han spionerte på baglerne, som lå på isen på Folanger (Folevika) i Oslofjorden 1. mars år 1200, bakgrunn for Sverrestien i Løkkeåsen, også kalt Bakåsen mot Engervannet.

Milesten

Den tidligere plassen og føderådsstua Milesten (Gamle Drammensvei 160 c) med navn etter milesteinen, lå langs den drammenske kongevei. Steinen står fortsatt én mil fra Stortorvet i Oslo. Rundt 1800 tjente Milesten som vertshus og hvilested.

Fredheim

Plassen Fredheim ble i 1912 til Munchs pensjonatskole. Jacob Espolin Johnsen, residerende kapellan i Asker og Bærum, bodde her. Preståsen og Presteveien er oppkalt etter ham.

Valstad

Valstad var en ødegård som lå nær Blommenholm stasjon, også kalt Øgården, eller Øgarn. Det meste av Bjerkåsen er utlagt som friareal.

Sjøholmen

Da Carl Halvorsen solgte Blommenholm i 1898, flyttet han til Sjøholmen og bygde en stor villa der. Stedet ble solgt til Clarin Mustad i 1915 og ble drevet som småbruk med fruktdyrking. I 1939 ble Sjøholmen ført opp med 24 dekar dyrket jord, 31 dekar «annet» og 171 frukttrær. Bærum kommune kjøpte Sjøholmen, i dag Sandviksveien 130, i 1971. Kommunal musikkskole der fra 1981. Blommenholm var rundt 1900 et attraktivt sted å bosette seg, i landlige omgivelser nær jernbanen og med kort vei til sjøen.

Bratås

Otto Halvorsen, en bror av Carl Halvorsen, overtok plassen Bratås.

Hasselbakken

Bruket Hasselbakken ble i 1888 solgt til pianofabrikant Karl Hals (1822–1898).

Kilder

• Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.