Karl Marius Anton Johan Hals
Karl Marius Anton Johan Hals, som oftest omtalt bare som Karl Hals (født 27. april 1822 i Sørum, død 7. desember 1898 i Kristiania) var pianofabrikant, musikkforlegger og politiker.
Bakgrunn
Han var sønn av oberst, senere tollinspektør Caspar Andreas Hals (1772–1846) og Martha Maria Nilson (Nielsen) (1787–1828).
Hals hadde sine første år på Vilberg gård i Sørum, men i 1828 flyttet familien til Christiania, hvor faren var konstituert som tollinspektør. Han gikk på Christiania katedralskole som da lå i Treschowgården og senere, etter farens ønske, ble han tatt opp som elev ved Strøms Militære Institut mens han selv helst ville bli musiker.
Han ble gift i 1851 med Thora Alvilde Christina Svanekiær (1820-1904) fra København, datter av malermester Hans Julius Svanekiær og Anne Marie Juul (f. 1791). Deres datter Marie (1855–1941) ble gift med komponisten Ole Olsen.
Bosteder
Som voksen i hovedstaden, er han regisert ved folketellingen i 1865 registrert i det som den gang hadde adressen Drammensveien 24 med sin hustru med fire barn og svigermor som da er enke. I tillegg bodde det også to menn og to kvinner som «tjenstetyende». Dette var der pianofabrikken var, Drammenveien fram til dette omfattet også det som i dag er Stortingsgata.
Ved folketellingen ti år senere bor de samme sted, og da har dette adressen Stortingsgata 26.
Ved sin død i 1898 er han registrert i det nybygde Victoria terrasse 3, like ved fabrikken og konsertlokalet i Stortingsgata.
I 1888 kjøpte han bruket Hasselbakken under Blommenholm i Bærum. Han er ikke registert som boende her så dette ble sannsynligvis brukt som sommerbolig.
Virke
Utdannelse
Da faren i 1840 måtte søke avskjed på grunn av sykdom, besluttet Karl og den ert år yngre broren Petter (1823–1871) at de skulle gå i snekkerlære. Det var svært uvanlig den tiden at to embetsmannssønner tok håndverkerutdannelse, så en må anta at dette vakte en viss oppmerksomhet i sin samtid.
Men deres plan var å bli pianofabrikanter, og etter avlagt svenneprøve som snekker i 1842 reidte Hals først til København, hvor han gikk i lære hos C. C. Hornung, og deretter til Schröder i Hamburg, begge disse var anerkjente klaverbyggere.
Brødrene Hals
Utdypende artikkel: Brødrene Hals
Da han i 1846 kom tilbake til Christiania, ble han ansatt som reparatør ved J. W. Cappelens Pianolager. Året etter etablerte Hals seg sammen med en snekkersvenn som pianomaker. Instrument nr. 1 ble fullført våren 1848, og samme sommer kom broren Petter hjem fra sin utdannelse i København og Paris.
De dannet da sammen firmaet Brødrene Hals i 1848. Brødrene Hals drev også musikkhandel, musikkforlag fra 1887 og konsertvirksomhet i den store og rikt utsmykkede konsertsalen som ble innviet med 423 sitteplasser og 122 ståplasser, dekorert av dekorasjons- og teatermaleren Wilhelm Krogh i fabrikkens lokaler i 1880. Samtidig startet firmaet også eget konsertbyrå, som etter hvert vokste til å bli landets største. Firmaet ble utviklet til å spille en stor rolle både i norsk håndverks og norsk musikklivs historie.
Fabrikken ble i 1925 overtatt av firmaet Grøndahl.
Samfunnsvirke
Hals var også engasjert i organisasjonslivet innen håndverk og industri. Han ledet blant annet planleggingen og koordineringen av Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 på Tullinløkka og Nisseberget i Slottsparken.
Han var i en periode formann i Kunstnerforeningen og i årene 1886 til 1896 første formann i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri (som i 1919 gikk inn i Norges Industriforbund). Han var medlem av to statlige kommisjoner til revisjon av tolltariffen i 1880-årene.
Han hadde en rekke offentlige verv, satt flere perioder i bystyret i tillegg til at han representerte Kristiania Høyre på Stortinget i perioden 1889–1891, etter å ha vært vararepresentant til Stortinget i årene 1880 til 1885.
Ettermæle
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Karl Hals' gate på Sagene i Oslo ble i 1935 oppkalt etter ham, gata gikk fra Arendalsgata til Bentsegata ved Fontana Mineralvannfabrikk. Gata ble senere bortregulert.
Hals ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1874 og fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1889. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og ridder av Æreslegionen.