De første bosettingene ved Tårnvatn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.


Den aller første ved Tårnvatn

Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.
Foto: Gunnhild Lauknes 2015

Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.

Hit var det at svenske-samen Ole Petterson kom og etablerte seg den 10. februar 1826, men det var først etter at han hadde vært ei tid i Sultindvik som også er i Rossfjord.

Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård der han satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.

Området rundt vatnet var på den tida statseiendom, og Ole måtte derfor bo i noen år på det man kalte en rydningsseddel, som altså ble utstedt av myndighetene.

Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han var da gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv. Det er ikke helt klargjort hvor mange barn det ble, men vi har kommet fram til Andreas(1828), Ole Enok (1929, Johan (1832), og Tarald, som ser ut til å ha vært født 1838.

Nye eiere til Tårnstad

Allerede etter et år som «sjøleigan gardbruker» ser vi at Ole Pettersson avhendet Tårnstad. Da skal han ha flytta med sin gjenværende familie til området rundt Luneborg / Gullhav - altså det området hvor kona kom fra, og som slik kan forklare at hun befant seg i Ole Enoks hushold ved folketellinga i 1865.

Kjøperen av Tårnstad var langveisfarende. Det var Ingebrigt Knudsen kom fra Storelvdal i Østerdalen, i det som da het Åmod prestegjeld. Kjøpesummen var 45 spesiedaler, og skjøte på gården var datert 30. oktober 1848, og ble tinglyst 29. juni 1849. Ingebrigt var født i 1819 og var blitt gift med Beret Pettersdatter fra «Frosens Prestegjeld»; Frosta i 1842. Paret hadde da to barn; fem år gamle Lorents og den tre-årige Karen. Året etter kom Edevart og da ytterligere to år var gått ble datteren Kristiana født.

Ingebrigt var også en driftig kar. Han satte igang med å rydde mer jord og bygge nye hus. Den nye gården ble da lagt midt mellom husa til Hartløv og Harald Tårnstad. Kildene opplyser om at i folketellingsåret 1865 så hadde ekteparet Ingebrigt og Beret en hest, sju kyr, 21 sauer, to geiter og to reinsdyr på gården. Her ble det da sådd en tønne bygg og hele ni tønner poteter. På det meste var det to hester og 12 kyr på denne gården ved Tårnvatnet.

Skole

I hovedlåna på Tårstad fikk Ingebrigt Knudsen igangsatt omgangsskole, behovet var der, for det var ingen slik skole i Tårnelv til da. Nå fikk ungene gå vekselvis i Tårnelv og på Langnes når det var skoledag.

Kår

Etter 1870 fikk Ingebrigt bygd kårstue og fjøs til seg og kona. Disse husa ble liggende nær veien og dagens hus på Tårnstad. Tomta etter fjøset kan enda skimtes i landskapet. Fjøsen var stor, bygd av naboen Simon Fiskbekk som førte den opp i gråstein. Imidlertid ble denne fjøsen aldri tatt i bruk.

Kvernbekken

I bekken som rant over gården fikk Ingebrigt bygd ei kvern. Det var i denne bekken at fem år gamle Karen var nær ved å drukne. Imidleritid overlevde hun uhellet og ble gift med Truls Johnsen fra Målselv, og ble derved bestemor til Leif Trulssen som i sin tid bestyrte Rossfjord Samvirkelag.

Sag i Svartbekken

Ole Bersvendsen ble leilending under Tårstad, og fikk bygd seg en bolig i lia, om lag 500 meter sør for Mellomvatn. Han fikk bygd seg ei sag i Svartbekken, hvor han skar materialer blant annet til å lage tønner av. Om han var utlært bøkker, sier kildene intet om. Både husa og saga hans er for lengst borte, men man kan fortsatt se spor etter hustomtene i lia, som selvsagt har fått navnet Saglund.

Nye eiere

Etter at kårstua og fjøsen var bygd ble Tårstad solgt til Torbjørn Eliassen Kvammen fra Rossfjord. I 1881 ble Ingebrigt enkemann, og Beret ble da den første som ble begravet på Rossfjord kirkegård. Ingebrigt ble oppattgift med Nikoline Oldine Sedeniussdatter, som hadde to ekteskap bak seg; 21 august 1845 med Nils Guldbrandsen fra Valdres (død 1848) og 29. oktober 1854 med Sivert Olsen, født 1823 i Våge (ukjent dødsår). Ingebrigt døde i 1894, 75 år gammel.

Kilder