Forside:Norsk etnologisk gransking

Om Norsk etnologisk gransking Logo for Norsk etnologisk gransking. Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia. I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...   Smakebiter Sydamer i Ålesund. Foto: Stiftinga Sunnmøre Museum NEG 128 Syersker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Syersker. Utsendar var Grete Swensen.   Les mer … Carl Frederik Diriks: Fig. 20. (Keiper paa Nordlandsbaad) frå «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» NEG 125 Tradisjonelle typer av årefeste i robåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1978 med tittel Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter. Utsendar var Ove Arbo Høeg.   Les mer … <onlyinclude> Johan Henrik Rye som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke. Foto: Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952. NEG 120 Tradisjon om militærvesenet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel 120 Tradisjon om militærvesenet. Utsendar var Rolf Rasch-Engh. Introduksjon til spørjelista Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det). For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet. Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap. Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere. Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Tradisjon om militærvesenet (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Låven til Ormem gnr 75 i Grytten. Foto: Arnfinn Kjelland (2009) NEG 57 Løa er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Løa. Utsendar var Marta Hoffmann.   Les mer … Dåpslue sydd av Eva Dybdahl, Seljord. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2017) NEG 46 Barnestell 2 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1954 med tittel Barnestell i eldre tid - omsorg og stell med småbarn fra dåpen til lekealderen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med og utfyller NEG 45 Barnestell 1.   Les mer … Då det kom bilveg til Hovden i 1937, var Knut og Gyro avstad til Vestfold og kaupte seg ein bruka Buick. Biletet her viser truleg kaupssituasjonen - det var vanleg at seljar og kaupar stilte opp til fotografering saman ved slike høgtidelege høve. Dersom det var slike problem med å få starta doningen, som biletet kan tyde på, vil me tru at dei to karane som står på hovudet i motoren helst var noko flaue, men Knut kaupte då bilen i alle høve, og hadde glede av han i tre-fire år. Etter det me har fått vita frå Buick Club Norge er bilen på biletet ein 1920-modell av typen K-45. Karosseritypen er «Phaeton», som tyder open 5-seter med kalesje. Ein viktig grunn til å kaupe open bil var at dei var langt billegare enn sedanane. I 1923 var prisskilnaden mellom ein Buick Phaeton og ein sedan av same merket så stor at ein kunne kaupe to T-Fordar for differansen. Bilete frå samlinga etter Knut T. Hovden ved Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 189. Foto: Heimar og folk i Bykle, 2006 NEG 193 Bil og bilkjøring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Bil og bilkjøring. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.   Les mer …		Kategorier for Norsk etnologisk gransking Norsk etnologisk gransking ingen underkategorier   Andre artikler Norsk etnologisk gransking NEG 152 Klær NEG 151A Tradisjoner NEG 239 Minnemarkeringene etter 22. juli 2011 NEG 146 Rakefisk NEG S13 Hvad gjorde de med etterbyrden? NEG 204 Utstoppede dyr NEG 12 Gamal engkultur NEG 25 Ymse matsortar og matlaging NEG 29 Julenissen NEG 33 Stallen NEG 7t Skav NEG 81 Attergangar og vardøger NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste NEG 103 Blåseinstrumenter Brita Skre NEG 106 Foreninger og organisasjoner NEG 122 Driftehandel med storfe NEG 150A Lystbåter (kortversjon) NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) NEG 194 "Da klokka klang" NEG 203 Å møte et museum NEG 256 Ferger NEG 257 Mitt kjøkken NEG S16 Smøygjing og smurning NEG S10 Slede med styrestang NEG S46 1. mai NEG S63 100 år med stemmerett NEG S65 Frierhistorier NEG 36 Helsing, fakter og åtferd