Forside:Norsk etnologisk gransking

Om Norsk etnologisk gransking Logo for Norsk etnologisk gransking. Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia. I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...   Smakebiter Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt. Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag NEG 245 Gjestfrihet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste.   Les mer … Rogneby gård på Østre Toten. Det var flere husmannsplasser tilknyttet gården. Bildet viser gårdens familie i forkant, og sannsynligvis husmannsfamiliene og tjenestefolk i bakgrunnen. Ukjent fotograf, 1867. NEG 121 Hviledagen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel Hviledagen. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Nils-Arvid Bringéus.   Les mer … Norsk Folkemuseum bygning nr. 32. Tørkehus fra Istad i Øystre Slidre kommune, omkr. 1800 til 1850. Foto: Chris Nyborg, 2008 NEG 61 Turkestova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Turkestova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 60 Badstova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer … <onlyiniclude> Lauvkniv (bm./nn.) eller løvkniv (bm.) frå Sunndal på Nordmøre. Foto: Olve Utne NEG 9 Lauving er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Lauving. Utsendar var Lily Weiser-Aall.</onlyinclude> Brukt i publikasjonar Dybdahl, Audun: For, fe og melkestell i eldre tid : arbeidsmåter og redskaper i Steinkjer-regionen. Utg. Steinkjer museum. 1985. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Evensen, Hans Petter: Slå med ljå : bruk av håndredskap i blomstereng og annen slåttemark. Utg. Sollia forlag. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nedkvitne, Knut og Johannes Gjerdåker: Ask i norsk natur og tradisjon. Utg. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Lauving (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Eksempel på reiving fra Setesdal. Illustrasjon av Ellen Iversen NEG 45 Barnestell 1 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1954 med tittel Barnestell i eldre tid - omsorg og stell med barn før dåpen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med og utfyller NEG 46 Barnestell 2.   Les mer … Då det kom bilveg til Hovden i 1937, var Knut og Gyro avstad til Vestfold og kaupte seg ein bruka Buick. Biletet her viser truleg kaupssituasjonen - det var vanleg at seljar og kaupar stilte opp til fotografering saman ved slike høgtidelege høve. Dersom det var slike problem med å få starta doningen, som biletet kan tyde på, vil me tru at dei to karane som står på hovudet i motoren helst var noko flaue, men Knut kaupte då bilen i alle høve, og hadde glede av han i tre-fire år. Etter det me har fått vita frå Buick Club Norge er bilen på biletet ein 1920-modell av typen K-45. Karosseritypen er «Phaeton», som tyder open 5-seter med kalesje. Ein viktig grunn til å kaupe open bil var at dei var langt billegare enn sedanane. I 1923 var prisskilnaden mellom ein Buick Phaeton og ein sedan av same merket så stor at ein kunne kaupe to T-Fordar for differansen. Bilete frå samlinga etter Knut T. Hovden ved Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 189. Foto: Heimar og folk i Bykle, 2006 NEG 193 Bil og bilkjøring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Bil og bilkjøring. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.   Les mer …		Kategorier for Norsk etnologisk gransking Norsk etnologisk gransking ingen underkategorier   Andre artikler Andreas Ropeid NEG 151A Tradisjoner NEG 179 Å bli mor og å bli far NEG 183 Julebord NEG 187 Pizza i Norge NEG 139 Tenner og tannbehandling NEG 158 Amatørfotografering NEG 1 Ard og plog NEG 13 Gjødselstell NEG 4 Baking NEG 22 Klaver og helder NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar NEG 45 Barnestell 1 NEG 51 Hesjer NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt Ragnhild Sofie Bjerregaard Molaug NEG 78 Drag for hest NEG 97 Hesteselen - tilleggsliste NEG 107 Stell av linplagg etter vask NEG 109 Forkynnarar NEG 113 Geitehold NEG 133 Barkestampe NEG 135 Garveren og garverhåndverket NEG 203 Å møte et museum NEG 230 Gjenbruk og gjenvinning/ressursutnyttelse NEG 236 Oppdragelse før og nå NEG 238 Klubber og foreninger NEG S12 Norsk-svensk handel NEG S32 Labyrinter NEG S39 Å spille på automat