<onlyinclude>
Kart som viser kommunane sine vedtak om tenestemål (2007)
Foto: Wikimedia Commons
er ei spørjeliste sendt frå
Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel
Det norske språket - i endring. Utsendar var
Eli Irene Johnsen Chang.</onlyinclue>
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
… ”målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk” (Språkrådet). Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel – ikke bare i daglig samtale og i arbeid, men også i ulike læringssituasjoner, mellommenneskelige kontakter og sosialt engasjement.
Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. I Norge har vi etter urnordisk og norrønt hatt dansk som eneste skriftspråk i en lang periode (ca. 1500-1850). Nynorsk og bokmål vokste frem på 1800-tallet. – Ivar Aasen var drivkraften bak å lage et skriftspråk ut fra dialektene. Landsmål, som det ble kalt, fikk i 1929 offisielt navnet nynorsk. – Knut Knudsen gikk i en annen retning. Han sto for å fornorske det danske skriftspråket ved å blande inn norske ord og strukturelle trekk. Språket ble kalt riksmål, men ble i 1929 omdøpt til bokmål av Stortinget.
I denne spørrelisten vil vi belyse ulike sider ved det norske språket, dets utvikling og endring. Hvordan vil vi at språket skal utvikle seg, hvilken påvirkingskraft har vi selv og hva betyr språket for et land? Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Du må gjerne skrive fritt og vi vil svært gjerne ha eksempler på det du forteller om. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
<onlyinclude>
Prins Harald sittende i barneslede trukket av buhund. Snøfonn i bakgrunnen.
Foto: Anders Beer Wilse
(1940)
er ei spørjeliste sendt frå
Norsk etnologisk gransking i 1995 med tittel
Hundeliv og menneskeliv. Utsendar var
Liv Emma Thorsen.</onlyinclue>
Nokre spørsmål i denne spørjelista har samanheng med spørjelista NEG 204 Utstoppede dyr.
Introduksjon til spørjelista
Denne spørrelisten har til hensikt å få fram minner, erfaringer og synspunkter på forholdet mellom mennesket og hunden i vårt samfunn. Materialet vil bli behandlet i et forskningsprosjekt. Enten du selv er såkalt hundeelsker, om du er redd for hunder eller likegyldig, er svarene like verdifulle. Nedenfor følger noen generelle synspunkter på tema som er tenkt behandlet i prosjektet.
Hundehold - Hundeholdet har forandret seg over tid. Fra å være mest til nytte er hunden i dag vel så mye til hygge. Disse endringene kan være uttrykk for verdier og normer som har med andre og større forhold å gjøre. Men hunden er et dyr og følger sin natur. Reglene for hvor den kan være og hvordan den bør oppføre seg utendørs, er blitt strengere. Samfunnet blir i økende grad regulert og kontrollert, og det gjelder også hundeholdet.
Familiemedlem - Hundens plass er ikke lenger først og fremst i hundehuset. Det er fortsatt hunder som lever sine liv utendørs, i hundehus eller i løpegård, men de fleste hunder tilbringer det meste av sin tid innenfor de samme vegger som eieren. Hundens, historisk sett, nye plass som "familiemedlem", viser seg i flere ting slik som navngiving, hvor den får lov til å ferdes i boligen og at det brukes penger på hunden i form av leker, utstyr osv.
Hundene våre er ofte med på bilder som blir tatt i helger og ferier. Et nyere fenomen er portrettfotografering av hunder hos profesjonelle fotografer, enten av hunden alene eller oftere sammen med barna i familien.
Kommersialisering - De økende krav til hunden, og da egentlig hundeeieren, har også ført til en flora av tilbud og kurser for hundeeiere. En hundeeier som ikke lykkes i å oppdra hunden sin, kan f.eks. gå til hundepsykolog. Det finnes ulike "skoler" innen hundedressur. De siste årene har det blitt stadig fler spesialforretninger som fører dyreartikler.
Etikk - Vårt forhold til dyr dreier seg også om etikk. Vi må anta at da Henrik Wergeland skrev sitt dikt "Jeg aldrig Hunden meer vil slaae", var det vanligere at folk straffet hundene sine fysisk. I dag er atferd i forhold til dyr regulert både gjennom lovverket og gjennom den oppdragelsen vi gir barna våre. Denne atferdsendringen er vi også interessert i å få belyst gjennom spørrelisten.
Et helt nytt fenomen er kremering av hundelik og egne begravelsesplasser for hunder, "hundekirkegårder". Hundeorganisasjonenes medlemsblader trykker også minneord om hunder.
Send gjerne inn bilder av hunder og mennesker, hundehuset o.a.! Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Vi tar gjerne imot tips om hundeeiere og hundeinteresserte som kan tenkes å ville svare på listen! Lykke til!
Brukt i publikasjonar
Sjå også
Eksterne lenker
