Forside:Norsk etnologisk gransking

Om Norsk etnologisk gransking Logo for Norsk etnologisk gransking. Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia. I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...   Smakebiter <onlyinclude> Søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen leker på tunet på gården Østengen, Hobøl. Foto: Trygve Belckk-Olsen (ca 1958) NEG 259 Lek er den siste spørjelista Norsk etnologisk gransking sendte ut i si tradisjonelle form før nettstaden minner.no vart teken i bruk. Den vart sendt i 2016 med tittel Lek. Utsendarar var Audun Kjus og Ida Tolgensbakk. Introduksjon til spørjelista Svaret på undersøkelsen blir arkivert og kan brukes i forskning, publikasjoner og museumsutstillinger i dag og i framtida. I denne spørrelisten vil vi høre om hva og hvordan du lekte som barn. Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Norsk etnologisk gransking har tidligere spurt blant annet om voksnes lek med spebarnet, om skolegårdens lek, og om ulike former for leketøy. Denne gangen ønsker vi å fokusere på typer av lek som ikke behøver noe spesielt utstyr, eller bare svært enkelt utstyr. Les gjerne gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare. Det er dine erfaringer som er viktige. Hopp over spørsmål du ikke ønsker å svare på. Du kan skrive fritt eller svare på de enkelte spørsmålene. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Lek (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Noen av husmorfilmene har handling lagt til drabantbyen Lambertseter i Oslo. Antenneveien med Lambertseterveien på tvers i bakgrunnen. Borettslaget Marmorberget på Lambertseter i Oslo fra juli 1952, og det sto helt ferdig i 1954. Foto: Oslobilder.no NEG 205 Husmorfilmene på 1950- og 1960-tallet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Husmorfilmene på 1950- og 1960-tallet. Utsendar var Anne Marit Myrstad i samband med eit forskingsprosjekt ved Historisk institutt på Universitetet i Oslo.   Les mer … Steinkjer Damekor på kortur til Røros. Sangerne er Dagrunn Bakken, Peggy Midjo og Jorunn Brandtzæg. Foto: Einar Brandtzæg (1977) NEG 188 Tanker om det å bli eldre er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Tanker om det å bli eldre. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.   Les mer … Carl Frederik Diriks: Fig. 20. (Keiper paa Nordlandsbaad) frå «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» NEG 125 Tradisjonelle typer av årefeste i robåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1978 med tittel Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter. Utsendar var Ove Arbo Høeg.   Les mer … Rakfisk. Fjellørret som er gjort klar for raking. Foto: Anne Brit Flatin Borgen, 2008 NEG 146 Rakefisk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1987 med tittel Rakefisk. Utsendar var Astri Riddervold.   Les mer … Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum. Foto: Stig Rune Pedersen (2023) Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer …		Kategorier for Norsk etnologisk gransking Norsk etnologisk gransking ingen underkategorier   Andre artikler NEG S50 Om barnfrihet (frivillig barnløshet) NEG 184 Å leve ugift NEG 174 Russetid - russeklær NEG 153 Vårt forhold til naturen NEG 140 Pasienten og tannlegen NEG 159 Uforklarlige opplevelser NEG 155A Forsamlingslokaler (kortversjon) NEG 158 Amatørfotografering NEG 14 Våronna NEG 22 Klaver og helder NEG 64 Død og begravelse NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året Reidar Sevåg NEG 113 Geitehold Trond Juul Gjerdi NEG 188 Tanker om det å bli eldre NEG 208 Leketøy NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp NEG 223 Mitt 1950-tall NEG 237 Det norske språket - i endring NEG 238 Klubber og foreninger NEG 244 Sjøfolk NEG 252 Grunnlovsjubileet i 2014 NEG 257 Mitt kjøkken NEG S24 Øst-Europa etter Berlinmurens fall NEG S3 Tvora NEG S41 Home parties NEG S66A Maŋŋelsoađiviesut NEG 65t Ord og nemningar i samband med husdyr - tilleggsliste NEG 36 Helsing, fakter og åtferd