Forside:Norsk etnologisk gransking

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Norsk etnologisk gransking
Logo for Norsk etnologisk gransking.

Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia.

I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...

 
Smakebiter
Spark med handbremse i Aure kommune.
Foto: Olve Utne, 2011
NEG 144 Sparkstøttinger er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1986 med tittel Sparkstøttinger. Utsendar var Göran Rosander.   Les mer …

<onlyinclude>
Kvinne i hallingstakk spinner ved rokk, antakelig produsert av Tragetonane, Hol kommune.
Foto: Hol Bygdearkiv / Digitalt museum
NEG 119 Fra spinnemateriale til tråd er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1972 med tittel Fra spinnemateriale til tråd. Utsendar var Marta Hoffmann.</onlyinclude

Introduksjon til spørjelista

Karding og spinning er for det meste slutt i hjemmene i vår tid, men det er likevel mange som husker en del fra sin barndom eller fra siste krig, da det ble tatt opp igjen flere steder.

Vi ber om at De skal fortelle så meget De vet om dette emnet, selv om det ikke er spurt direkte om det. Vi vil også gjerne at De skal opplyse om det De meddeler er fra egen erfaring, fra eldre menneskers fortelling, fra husflidsskoler eller fra lesning.

Vi er takknemlige om kilden kan oppgis.

Brukt i publikasjonar

Sjå også

Eksterne lenker


Skuohpá (barkskrape, skavjarn) — brukt til skaving av seljebark.
Foto: Olve Utne
(2012.)
NEG 7 Skav er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Skav. Utsendarar var Rigmor Frimannslund, Andreas Ropeid. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 7t Skav. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 7 Skav.   Les mer …

<onlyinclude>
Så snart nyheten om Gunnar Sønstebys død var kjent kom det mange folk til statuen på Solli plass med blomster og lys. Bildet er tatt 11.mai 2012, dagen etter Sønstebys bortgang.
Foto: Siri Iversen
NEG 173 Blomsteralter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Blomsteralter. Utsendarar var Hege Westgaard i samband med hovudfagsoppgåva hennar i folkloristikk ved Universitetet i Bergen

Introduksjon til spørjelista

Gjennom aviser og fjernsyn har man i løpet av de siste årene sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulykker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted. Mellom blomstene og lysene hender det også at folk legger ned små lapper eller brev. Ofte kalles slike markeringer blomsteralter.

Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken er anledninger da mennesker har gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på denne måten. Men også små stille lys langs riksveiene har i de siste årene markert minner om en tragisk ulykke.

I denne spørrelisten ber vi deg svare på noen spørsmål som angår denne skikken. Men ikke minst ønsker vi at du skriver litt om hvilke tanker du gjør deg omkring denne måten å markere dødsfall på.

Snakk gjerne med andre som har opplevet dramatiske dødsfall, og selv har tatt del i de skikkene vi spør etter. Men vær i så fall nøye med å skrive ned alder, kjønn, yrke og bosted til den du refererer til.

NEG sender ut denne spørrelisten i samarbeid med en hovedfagstudent i folkloristikk ved Universitetet i Bergen, Hege Westgaard.

Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!

Brukt i publikasjonar

  • Westgaard, Hege «som eit spor». Spontanalteret som moderne sorguttrykk i et kulturanalytisk perspektiv. Hovedoppgave i folkloristikk, Universitetet i Bergen. 1998.

Sjå også

Eksterne lenker


Mugger og kaffekanne, Hverdagslivets kulturminner.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2009)
NEG 160A Tingene og vi er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160B Tingene og vi (kortversjon).   Les mer …

Russ med faner 17. mai 1913
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 174 Russetid - russeklær er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Russetid - russeklær. Utsendarar var Anne-Sofie Hanssen og Anne Moestue i samband med Anne-Sofie si hovudsfagsoppgåve i etnologi.   Les mer …
 
Kategorier for Norsk etnologisk gransking
ingen underkategorier


 
Andre artikler