Fiskesøking. Når lofotfisket var utrodd og fisken var hengt på hjell (s.d.), hovedsakelig som rundfisk (s.d.), ble det foretatt en opptelling før avreise. Det var etter forordning av 1. feb. 1786 ikke lov å ta fisken av hjell før 1. juni, og etter lov av 1816 ikke før 12. juni. Til denne dagen samlet en del av fiskerallmuen seg igjen i Lofoten; dette var kalt fiskesøking eller Våga-stemnet, og selve dagen kaltes hjellhøggerdagen. De som reiste dit for å hente fisken kaltes fiskesøkere; det var vanligvis én mann fra hvert båtlag med på jekta. Som betaling fikk disse 1 sperre (s.d.) fisk per hundre på deling mellom seg. Det ble nå beregnet utgifter ved fisket og avgitt tiende, deretter skjedde lottfordelingen (se lott). Med overgang til salg av råfisken i Lofoten fra 1820-årene og utetter, opphørte fiskesøking. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
