Leksikon:Lott
Lott (norrønt hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:
I. Lott etter arbeidsinnsatsen innen båtlaget (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se halvkar).
II. Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og utreder. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se halvlotteskar). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), fartoll (se dette), segelleie, rorbu- og hjell-leie og så videre. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten for eksempel skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. For eksempel tok synkenota (se dette) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota for eksempel halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (for eksempel slep, landslott (se dette)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy og så videre Om godtgjørelse til båteiere, se båtleie. For båter som drev samfiske (se dette) ble lottoppgjøret foretatt under ett. H.D.B.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |