Leksikon:Ladested

Se også Ladested i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Ladested, n. (av norrønt hlaða, v., stable el. lade, laste).

I. Opprinnelig (på 1500- og tidlig 1600-tall) brukt om en havn der varer, spesielt trelast, ble lagt opp for utskipning. Ladesteder ble i utgangspunktet brukt av bønder, og de var ubebygd. På Østlandet og Sørlandet etablerte borgere og andre næringsdrivende seg på ladesteder fra slutten av 1500-tallet og spesielt på 1600-tallet, og tok kontroll over handelen der.

II. Fra ca. 1640, og systematisk fra og med kjøpstadsprivilegiene av 1662, ble de gamle ladestedene enten nedlagt eller underordnet den (som regel) nærmeste kjøpstad (s.d.). De fleste ladestedene hadde bare rett til å utføre trelast, men enkelte også kjøtt og fetevarer, fisk og hummer, eller kalk, til fremmede steder, og til å innføre kornvarer fra Danmark, men andre varer bare til og fra kjøpstedene i Norge. Enkelte ladesteder, som Stavern, hadde bare rett til å drive innenlands handel. Statens politikk overfor ladestedene var imidlertid inkonsekvent, bl.a. var det uoverensstemmelser mellom kjøpstadsprivilegienes og tollrullenes bestemmelser i enevoldstiden. Ladestedene fikk etter hvert også ofte utvidede handelsrettigheter, til dels på linje med kjøpstedene, og på slutten av 1700-tallet hadde mange ladesteder fulle handelsrettigheter, også i utenrikshandelen.

III. Fra 1840-årene kom ladested til å betegne «et Slags Byer af anden Rang» (A.M. Schwei­gaard). Ladestedene hadde stort sett samme handelsrettigheter som kjøpstedene, men færre offentlige tjenester enn disse, og dermed mindre offentlige utgifter for innbyggerne. Et ladested var dermed å betrakte som en «kandidatby» med lavere status og prestisje enn en kjøpstad. Mange ladesteder fikk bymessig bebyggelse og ble reelt sett byer med hensyn til funksjoner, innbyggertall og egne organer. Men ladestedsbetegnelsen var knyttet til en havn, slik at det f.eks. var tre ladesteder i og ved Mandal by, og på Vestlandet omfattet hvert ladested et større dist­rikt med en rekke havner: Nordmøre, Romsdal og Sunnhordland – det siste med over 30 under­liggende havner og tollsted på Stord. De fleste av disse fikk aldri noen tettstedsbebyggelse. F.E.E.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.