Lagmannstoll, en årlig avgift som folk i lagsognet var pliktige til å betale lagmannen. Avgiftens størrelse og betalingsmåte varierte fra lagdømme til lagdømme og var fastsatt ved sedvane. Første gang vi finner lagmannstoll nevnt, er i en retterbot fra Håkon V.s tid. Det er vanlig å regne med at denne lagmannstollen representerte en sammenslåing av flere eldre mindre avgifter. De lokale variasjonene mht. lagmannstoll, og avgiftens sedvanemessige karakter, ble fastslått som gjeldende rett i C. 5. no. lov (1–5–25). Hvordan lagmannstollen ble betalt i middelalderen vet vi ikke, men på 1600–1700-tallet ble den utlignet på de enkelte gårdene, på Østlandet ofte etter et gårdklassesystem med en sats for såkalte fullgårder og en annen for halv- og ødegårder. Ved siden av lagmannstollen fantes det flere lokale avgifter som lagmannen etter sedvane hadde krav på. Dessuten pleide lagmennene å kreve en avgift av de menn som kom til lagtinget for å avlegge sin lagretteed. Lagmennene hadde også krav på forskjellige inntekter av sin embetsgjerning som for eksempel sportler. (Om andre av lagmannens inntekter, se lagstol.) S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
