Lagstol, betegnelse på lagmannens embete. Betegnelsen, som først dukker opp mot slutten av 1500-tallet, har trolig sammenheng med at lagmennene nå ble tettere knyttet til det nye kongelige embetsverket. Utviklingen gjenspeiles også i avlønningsmåten. Lagmennene fikk embetsgårder og dertil fikk de rett til inntektene av en større godsmasse. Dette lagstolsgodset hadde ofte sitt opphav i tidligere kirkelig gods. Utenom jordegodsinntekter hadde lagmennene fra gammelt av krav på lagmannstoll (s.d.). Dessuten kunne forskjellige avgifter som kongen, eller tidligere kirken, hadde krav på, være lagt til lagstolen. (se f.eks. NKB 1661 nr. 204). Lagmannsembetene ble avskaffet i 1797 (jf. lagdømme). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
