Leksikon:Prestebordsgods

Prestebordsgods, mensalgods (latin mensa pastoris, i senere tid også kalt «Det Geistlig­heden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet prestebol, som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet presttaka, f., svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.).

Selv om alt kirkelig gods ved reformasjonen i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jord­eiendom i landet, og det forble så godt som uend­ret til etter 1800.

Til prestebordsgods hørte en del gods med bygsel, men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til enkeseter og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygsel­ledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra 1848 ble det mulig å inn­løse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret.

Jordebøker over prestebordsgods, se jordebok. K.J./S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.