Schlesien
Schlesien (polsk: Śląsk, tsjekkisk Slezsko) er et historisk landskap som i dag ligger hovedsqakelig i Polen og Tsjekkia, mens en mindre vestlig del ligger i Tyskland. Området er idag et av Eurropas mest utpregede industriområder som også er kjent for sine store malmforekomster.
Historie
Schlesien har navn etter den garmanske folkegruppen silinger som befolket området før folkevandringstiden, deretter ble det befolket av slavere. Fra rundt år 1000 ble området underlagt polsk styre, og for å utvikle området oppmuntret de polske herskerne til tysk innvandring, noe som gjode at det området fikk en blandet sammensetning. Fra 1335 kom Schlesien under Böhmen og dermed fra 1526 under habsburgerne i Østerrike, da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen.
Det meste av Schlesien ble erobret av Preussen under Fredrik den store under den østerrikske arvefølgekrig i 1742, og området ble under det tyske styret sterkt industrialistert på 1800-tallet. Etter første verdenskrig var Schlesien delt med den overveiende største delen tilhørende Tyskland, og mindre deler i øvre Schlesien ble overført til Polen og den nye staten Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i september 1939 ble hele Schlesien inkorporert i Tyskland.
Landskapet ble etter andre verdenskrig delt slik at det idag hovedsakelig en del av Polen, som er de tidligere preussiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km²) og Ober-Schlesien (9 715 km²). Området vest for Oder-Neisselinjen i det øvre Lausitz helt i vest omkring byen Görliz ble en del av Tyskland og er fra 1990 lagt til Sachsen i Tyskland. Den en øvre delen på 4 429 km² i sørøst av Schlesien er lagt til landskapet Mähren i Tsjekkia. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble fordrevet vestover i årene 1945–1948 og erstattet med polakker i den polske delen.
Tilknytning til Norge
Personer
- Familien von Munthe af Morgenstierne kom til Norge i 1565 og har sitt opphav i Schlesien.
- Familien Zetlitz, første gang nevnt i Schlesien i 1173 kom til Norge i 1686.
- Carl Frederich Kalteborn (1723–1800), oberstløytnant og blant annet interimskommandant i Fredrikstad i 1776 og 1781, var født i Breslau.
- Severin Løvenskiold (1777–1856), blant annet eidsvollsmann, hadde deler av sin utdannelse fra Schlesien.
- Adolph Friedrich von Quillfeldt (1825-1897), kom til Trondheim i 1855 og etablerte i 1867 Victoria Hotel, var fra Schlesien.
- Clemens Hagemann (1833–1892), katolsk prest som virket i Norge fra 1869 til 1892.
- Paul Borinski (1881–1942), kjemiker i Bergen, var født i Köningshütte.
- Nikolaus von Falkenhorst (1885–1968), general og øverstkommanderende for angrepet på Norge i 1940 og øverstkommanderende fram til 1944, var født i Breslau.
- Curt Bräuer (1889–1969), diplomat og tysk sendemann i Norge under det tyske angrepet i 1940, var født i Breslau.
- Max Tau (1897–1976), forlagskonsulent og forfatter, var født i Beuthen (idag Bytom).
- Ernst Aberle (1898–1987), ingeniør, arbeidet en periode på 1920-tallet som bedriftsingeniør i Striegau.
- Georg Wilhelm Müller (1909–1989), propagandaleder i Norge under krigen, var født i Königshütte.
Annet
- Etter kontakt med J.C. Dahl ble stavkirken fra Vang i Valdres kjøpt av kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen i 1842. Materialet ble brukt til en rekonstruksjon av Vang stavkirke i Karpacz Karkonosze i Schlesien.
- Den katolsk kongregasjonen St. Elisabethsøstrene ble grunnlagt i Schlesien i 1842 og kom til Norge i 1880 og er fortsatt aktiv her.
- Den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz som tok imot 770 norske jøder og mindre antall norske politiske fanger lå i den delen av Schlesien som var polsk til landet ble erobet i 1939.