Ernst Aberle
Israel Ernst Aberle (født 18. mai 1898 i Berlin, død 31. desember 1987 på Lillehammer) var utdannet ingeniør, oppvokst i Berlin, og av jødisk herkomst. Han kjempet i den tyske hær under første verdenskrig. Like før utbruddet av andre verdenskrig måtte han flykte til Norge på grunn av jødeforfølgelsene i Tyskland, etter å ha oppholdt seg i Tsjekkoslokavia. Under krigen satt han fengslet i Norge fordi han var jøde. Etter krigen ble han norsk statsborger, og bodde resten av livet på Lillehammer.
Familie
Aberle var sønn av Jacob Aberle (død 1928) og Clara, født Lipman. Han var gift med Gertrud (1897-1976), også hun fra Berlin, som han traff første gang i 1921. Slekten Aberle stammer fra Mannheim, hvor tippoldefaren var kunst- og møbelhandler, og «Hofjude» (betegnelse på jøder som tok seg av finansielle anliggender for kristne fyrstehus i Europa), hos hertugen av Baden.
Liv og virke
Aberle hadde sin oppvekst i Bülowstrasse og Kleinstrasse i Berlin, der faren drev trykkeri. Han gikk ut av gymnaset i 1916, og ble samme år utkalt til tysk krigstjeneste. Han deltok i første verdenskrig som soldat på Østfronten. Ved daværende Illuxt (i dag Ilükste i Latvia) ble han såret, og han tilbrakte resten av krigen i Arys i Øst-Preussen, der han fikk kontortjeneste.
I 1922 tok Aberle diplomeksamen som ingeniør, og ble samme år ansatt ved en verktøymaskin-fabrikk i Berlin. Han arbeidet i løpet av 1920-tallet ved en rekke virksomheter, i en tid med driftsinnskrenkninger og arbeidsløshet. Han arbeidet blant annet som bedriftsingeniør i Striegau i Schlesien og ved Deutsche Nils Werke i Berlin.
I 1929 flyttet Aberle til Böhmen i Tsjekkoslovakia for å arbeide ved Erste Brünne Maschinenfabrik i Brno (Brünn). På grunn av situasjonen i Tyskland forble han i Tsjekkoslovakia, og arbeidet blant annet på en ullvarefabrikk i Brno og på et emaljeverk i Knittelfeld i Østerrike.
I 1939 flyktet han til Norge med støtte fra Odd Nansen og Nansen-hjelpen på grunn av jødeforfølgelsene, han var blant de siste jødene som forlot Tsjekkoslovakia til Norge før krigsutbruddet.
Ved ankomst til Norge bosatte Arbele seg på Lillehammer, hvor han raskt ble ansatt som rasjonaliseringsekspert ved Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk. Han hadde opprinnelig planlagt å dra videre til USA, men måtte bli i Norge på grunn av den tyske invasjonen i 1940. Fordi han var gift med en ikke-jøde, unngikk han å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland under deportasjonen av jødene i 1942. I stedet satt han fengslet på Berg fangeleir, senere på Grini resten av krigen.
I 1946 ble Aberle norsk statsborger, etter anbefaling fra blant andre Odd Nansen. Han var bosatt på Lillehammer resten av livet, og arbeidet ved Gudbrandsdalen Uldvarefabrik resten av yrkeskarrieren.
Ettermæle
Aberle utga den selvbiografiske boken Vi må ikke glemme sammen med Arvid Møller i 1980 (Cappelen). Her skriver han blant annet om hvordan han opplevde å komme til Lillehammer:
| Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg aldri har hatt følelsen av å være et fremmedelement i miljøet på Lillehammer. Aldri har jeg følt meg som noe annet enn nordmann. … Jeg har aldri samlet meg jordisk gods. Mitt gods er friheten. Den har jeg kjempet for. Jeg vet inderlig godt hva den har kostet meg. Jeg fant den i Norge. For meg betyr Norge både befrielse og frihet. … Mine egne opplevelser før og under krigen, mine slektningers forferdelige skjebne og hele det jødiske trossamfunns tragedie gjør det umulig for meg å betrakte Tyskland som mitt land. | ||
Ernst Aberle er gravlagt sammen med kona på Lillehammer kirkegård.