Slemdalsveien

Parti fra Slemdalsveien, ved nr. 95 og 97, med Holmenkollbanen ved siden av veien.

Foto: Vilhelm Skappel / Widerøes Flyveselskap (1954)

Slemdalsveien i Oslo går fra Harald Hårfagres gate på Majorstua til Stasjonsveien ved Slemdal stasjon. Veien fikk i 1907 navn etter plassen Slemdal under Ris. Den ble opprinnelig anlagt som anleggsvei for Holmenkollbanen, og følger forstadsbanens trasé. Veien ble i 1910 overtatt av kommunen.

Langs veien finner man mange villaer som ble reist i samme tidsrom som konstruksjonen av Holmenkollbanen. Nær Majorstua har bebyggelsen en annen karakter; der finner man først og fremst større institusjonsbygninger.

I 2000 ble den nedre delen av Sognsvannsveien gjort til en del av Slemdalsveien.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
1		Kirke	Misjonskirken. På nr. 1-3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet.
3			På nr. 1-3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet.
5	1904	Kaserne	Politihøgskolen. Opprinnelig kaserne for Garden.
7	1979	Skolebygning	Politihøgskolen. Ark. Lund og Slaatto.
11	1986–1988	Skole	Norges Musikkhøgskole. Ark. Arkitektgruppen Lille Frøen.
15	1971	Teater	Chateau Neuf. Ark. Lund og Slaatto
25	1802	Våningshus	Våningshuset på Lille Frøen, freda bygning. Bur fra 1850 og sidebygning også bevart.
28	1956	Villa	Arkitekt Peter Andreas Munch Mellbye
30	1870	Villa	Solheim, oppført i sveitserstil.
33	1936/1937	Villa	Funkisvilla i betong, ark. Arne Korsmo og Sverre Aasland for L. Benjamin.
33B	1936/1937	Villa	Funkisvilla i betong, ark. Arne Korsmo og Sverre Aasland for lege Roar Ræder Hytten. Her bodde seinere øyelege Birger Malling.
33C	1936/1937	Villa	Funkisvilla i betong, ark. Arne Korsmo og Sverre Aasland for Halvor Chr. Heyerdahl. Tildelt Oslo byes arkitekturpris i 1982 etter restaurering.
37	1911	Næringseiendom/kontorbygg	Oppført som hovedkontor for Aktieselskabet Hafslund, ark. Thorvald Astrup. Hafslund Nycomed i nybygg på eiendommen fra 1987, ark. Niels Torp Arkitekter. Statens Pensjonskasse holdt til her i perioden 1997-2015.
41	1911	Enebolig	Cubas ambassade. Ark. B. Hansen.
43	1911	Enebolig	Ark. B. Hansen.
45B	1992	Villa	Oppført i nyfunkis for Christen Sohlberg, ark. Edvardsen Høglund Witzøe.
47	1912	Enebolig	Ark. B. Hansen.
49	1940-åra	Villa	Oppført etter krigens slutt, da eldre bygning ble totalskadd av bombetreff 9. april 1940. Huset var da bebodd av Tysklands legasjonssekretær.
51	1912	Enebolig	Ark. B. Hansen.
52	1915	Enebolig	Ark. B. Hansen.
54	1900	Villa	Oppført i sveitserstil, ark. Carl Gulbrandsen. Levert av Strømmen trevarefabrikk. Første etasje oppr. brukt som venterom for passasjerer med Holmenkollbanen; derfor også stor veranda mot øst. Frøen politistasjon til 1934, da den ble nedlagt og erstatta av Vindern politistasjon.
54B	1915	Enebolig	Ark. B. Hansen.
54C	1915	Enebolig	Ark. B. Hansen.
55	1899	Enebolig	Ark. J.E. Dahlin.	Teologi-professor Reidar Hauge (1903–1967) var bosatt her.
57	1938	Enebolig	Ark. Klingenberg & Klingenberg.
58	1915	Enebolig	Ark. B. Hansen.
59B	1899	Enebolig	Ark. J.E. Dahlin.
60	1915	Enebolig	Ark. B. Hansen.
61B	1986	Enebolig	Ark. Astrup & Hellern.
62B	1915	Enebolig	Ark. B. Hansen.
63A	1995	Lavblokk	Oppført i nyfunkis, ark. Einar Dahle.
63B	1913		Apotekergården, nybarokk stil. Ark. E. Nielsen.
66	1916	Enebolig	Ark. B. Hansen.
67	1915	Enebolig	Ark. E. Nielsen.
69	1916	Enebolig	Byggmester T. Rud.
70			Tidl. Jeppegården, først kjent som Conditorigården etter Vinderen Conditori. Restauranten Jeppe fra 1972. Har også huset en rekke forretninger, verksteder mm. Totalskadd i brann 13. august 2008, revet 2009.
72	1985–1986	Forretningsbygg	Vinderntorvet. Ark. Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor. Tidl. Vinderen stasjon, oppført 1913 ved ark. Carl Michalsen, revet 1971.
73	1918	Enebolig	Byggmester T. Rud.
81C	1926	Enebolig	Ark. Johs. Johannessen.
81D	1931	Enebolig	Ark. E. Moestue.
95	1963	Villa/eneboliger	Villa og sju mindre eneboliger (adresse 95b–h) i tegl, ark. Beng Espen Knutsen. Tidl. Jagtvillaen, lafta tømmerhus i dragestil, revet tidlig i 1960-åra.
98	1924	Villa	Arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen
99	1915	Villa	Ark. Christian Reuter
105	1918	Trafostasjon	Ris transformatorstasjon, oppført i nordisk nyrenessanse som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, ark. Carl Berner. Aker Elektrisitetsverk fra 1935, Oslo Lysverker fra 1948. Senere Viken Energi, nå Hafslund Energi. Ombygd en rekke ganger, sist i 2001.
110	1909	Villa	Ark. Ivar Næss (1878-1936)

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)