Leksikon:Bur
Bur, n., oppbevaringshus for matvarer, også kalt bu, f., matbu, stolpebu eller stabbur. Bur har i nyere tid alltid vært et laftet hus plassert på stabber eller stolper av forskjellig utforming. Hensikten med stabbene var å holde mus ute av huset. Av samme grunn var trappen trukket noe unna dørstokken.
Den minste typen bur var en ettroms, énetasjes bygning med dør i gavlveggen og ofte med sval foran inngangen. På større gårder har det i nyere tid vært vanlig å bygge bur i to eller tre etasjer (innflytelse fra loft, se dette), men trappen var som regel inne i huset, ikke ute i svalen (motsatt loft). Også fleretasjes bur hadde oftest ett rom per etasje, unntatt på Østlandet, der det kunne være to. Delingen kunne gå på langs eller på tvers av mønet.
Det eksisterte temmelig faste, lokale regler for bruken av bur. Enkelte steder ble kornvarene plassert i første etasje, kjøtt, flesk og så videre i andre etasje (burslem, bursloft); andre steder var det motsatt. Også melkeprodukter har delvis vært lagret i bur.
I enkelte distrikter var bur eller bu, f., betegnelse på første etasje i loftet. Det gjaldt særlig Setesdal, Telemark, Numedal og Hallingdal, der mange gårder manglet særskilt bur. Der hvor en i tillegg til loftet hadde et vesle-bur eller stolpehus, var det oftest kornet som ble lagret for seg. I Setesdalen ble stolpehuset likevel brukt også til andre matvarer.
Det ser ut til at bur i middelalderen har vært forrådshus også for klær; denne funksjonen ble senere overført til loftet. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |