Slepen
Slepen (tidligere skrevet Sleben) i Asker er nevnt 1624 som en av flere ødegårder som tilhørte og ble brukt under setegården Nesøya. Gården kan ha vært selvstendig i høymiddelalderen. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og Oslo/Christiania fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av 1800-tallet er Slæbene brukt om strekningen mellom Nesøya og Fornebu.[1] En slepevei som den over isen, het Slæpa (norrønt), og enden av slepeveien ble hetende Slepen, nå kjent som Slependen.
Slepen var lade- og tollsted fra 1600-tallet, underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra Bærum jernverk og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom Røyken og Asker til grensa mellom Bærum og Aker. Som visitører i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i 1759 og Jacob Gran i 1776.[2]
Litteratur
- Marthinsen, Liv og Harald Winge: Asker og Bærum til 1840, Universitetsforlaget (1983). Digital versjon på Nettbiblioteket